Påmeldingsfristen gikk ut i Oregon på tirsdag. Oregon er en vippestat, men har trendet i demokratisk retning i en del år, og republikanerne har hatt problemer med å finne seriøse kandidater til en rekke tunge verv. Dette skyldes delvis at staten er ganske fragmentert - det mindretallet som er republikanske er gjerne veldig konservative, så det er vanskelig å finne sentrumsorienterte folk som kan vinne valg på delstatsbasis. Derfor er de to toppvervene ganske trygge for demokratene, selv i det nåværende klimaet.

I guvernørvalget stiller to tungvektere for demokratene - tidligere guvernør John Kitzhaber er klar for comeback, og har fått støtte fra de fleste tungvekterne i partiet. Han får imidlertid seriøs motstand fra innenriksminister Bill Bradbury, som gjør det omtrent like bra på målingene.

På republikansk side er det hele ni kandidater. Forretningsmann Allen Alley er politisk moderat, og har bla. vært assisterende stabssjef for den sittende guvernøren, men har også gjort jobber for ex-president Bush. I 2008 var han tapende kandidat til stillingen som finansminister. John Lim er tidligere delstatssenator, og tapte for Ron Wyden i senatsracet i 1998. Chris Dudley er forretningsmann og tidligere basketstjerne. Han har godt med penger, men det politiske budskapet har hittil vært tynt. Bill Sizemore har tidligere vært kandidat til flere verv. Han er mest kjent for aktivisme mot skatt, og ble nylig dømt for skatteunndragelse. De øvrige fem er politisk ukjente.

I Senatet er Ron Wyden klar for sin tredje periode. Syv ganske ukjente republikanere stiller, den eneste som muligens kan gjøre dette til et race i november er jussprofessor Jim Huffman, men vi tviler.

Oregon har fem kongressdistrikt, fire demokratiske og ett republikansk. Det er et par seter som i et godt år og med gode kandidater kunne være utsatte, men det er for tidlig å si om forholdene er riktige i år; så langt foreligger ingen målinger fra delstatens kongressdistrikt.

Distrikt 1 - David Wu er USAs første kongressmann av taiwanesisk opprinnelse. Han var i hardt vær for noen år siden med beskyldninger om vold som gikk tilbake til collegetiden, men det ble ikke noe mer ut av det. Han tok 72% i ‘08, men det er ikke representativt for distriktet. Fire republikanere kjemper om nominasjonen og to av dem har penger nok til å være konkurransedyktige; tidligere offiser i luftvåpenet Stephen Broadhead og forretningsmann Rob Cornilles.

Distrikt 2 - Greg Walden er Oregons eneste republikaner, og distriktet hans dekker over 2/3 av staten. Han er trygg, og demokratene stiller med en heller middelmådig kandidat.

Distrikt 3 - Earl Blumenauer er klar for to nye år.

Distrikt 4 - Peter DeFazio er klar for to nye år.

Distrikt 5 - Delstatssenator Kurt Schrader ble valgt i ‘08 mot en meget kontroversiell republikansk kandidat. Han tok bare 54%, og dette er trolig det minst trygge setet i Oregon. Republikanerne har funnet en formodentlig seriøs kandidat i delstatsrepresentant Scott Bruun og i et republikansk år har han absolutt en sjanse.

Jeg leste Aftenpostens usedvanlig uintelligente og tendensiøse møl om waterboarding i dag, og forberedte meg på en lengre skrivejobb, men heldigvis har George Gooding allerede gjort jobben for meg… De som leser Aftenposten får et inntrykk av at waterboarding ble brukt i Irak og Afghanistan, og at det ble brukt uten kritikk på drøssevis av fanger. At det aldri har vært knyttet waterboarding til Irak eller Afghanistan, eller at waterboarding ble brukt på TRE fanger nevnes ikke.

Aftenpostens Kristoffer Rønneberg har dessverre begått en særdeles kunnskapsløs artikkel, med injurierende innhold for de herrer Cheney og Bush - helt sikkert uten at det får noen betydning for hans fremtidige engasjement i avisen, siden disse idiotmytene dessverre er utbredte i norske medier. Les mer hos George Gooding.

Steny Hoyer og Robin Gibbs ga i dag svar på tiltale til tidligere kongressmann Eric Massa, som hevder å ha blitt presset ut av Huset pga helsereformen. Det skal legges til at Massa i sin tid sa at han stemte mot reformen fra venstre, i likhet med Dennis Kucinich, så høyresiden skal være ekstra forsiktig med å legge seg for nær opp til Massas påstander inntil han eventuelt kan belegge dem med noe konkret.

Påmeldingsfristen gikk ut i går i Arkansas. Delstaten har full pakke i år, med både guvernør og senatsvalg i tillegg til valget til Huset. Primærvalgene foregår i to omganger (med mindre noen tar over halvparten av stemmene i første runde); 18. mai og 8. juni.

Vi starter med guvernørvalget, som er en heller kjedelig affære. Sittende guvernør Mike Beebe er en av svært få trygge demokrater i 2010 og kommer til å feie gulvet med republikanernes kandidat, tidligere delstatssenator Jim Keet.

Situasjonen er langt mer komplisert i senatsracet. Senator Blanche Lincoln ligger dårligst til av alle demokratene, og må i tillegg møte en tøff utfordring fra viseguvernør Bill Halter i primærvalget. Halter stiller som en klar tilhenger av helsereformen, som Lincoln har vinglet frem og tilbake over, og hvor hun har klart å erte på seg både tilhengere og motstandere med sine krumspring. Lincoln har fem millioner på bok, men Halter har blitt lovet støtte av fagforeningene og venstresiden, og har alt samlet inn en million.

På republikansk side er partiets eneste kongressmann i delstaten, John Boozman klar favoritt til å ta nominasjonen. Den eneste som kan true ham er trolig lederen av partigruppen i delstatssenatet, Gilbert Baker, men seks andre republikanere stiller også. Arkansas er trolig republikanernes beste mulighet til å kapre et senatssete.

Arkansas har fire kongressdistrikter. Tre av setene er demokratiske, og ett er republikansk. To av de tre demokratene går av, mens republikaner Boozman altså prøver å rykke opp til Senatet. Delstaten kommer derfor uansett til å ha minst tre nye ansikter i DC fra neste år.

Distrikt 1 - Marion Berry hadde ingen motstandere i ‘08, men McCain vant distriktet knusende og trolig hadde han blitt slått, hadde han stilt igjen. Hele seks demokrater kjemper om nominasjonen, og det er ikke umulig dette går til en valgrunde nr to. To republikanere stiller, den ene utmerker seg ved å være noe så sjeldent i republikanske kretser som en svart kvinne. Selv om hun neppe vinner primærvalget er dette et distrikt republikanerne bør ta om de skal konkurrere om Huset.

Distrikt 2 - Vic Snyder hadde bare to motkandidater fra småpartier i ‘08, men også hans sete gikk overveldende til McCain. Her stiller republikanerne trolig med en tidligere statsadvokat, mens hele fem demokrater stiller. Også dette er et sete som republikanerne bør vinne.

Distrikt 3 - Boozman hadde bare en motkandidat fra De Grønne i 08, og setet er bunnsolid republikansk. En demokrat prøver seg, og hele åtte republikanere.

Distrikt 4 - Kongressmann Mike Ross er trolig trygg foreløpig. Ingen av de tre republikanske utfordrerne skal være av et kaliber som kan true ham, men i dagens politiske klima i delstaten kan vi ikke helt utelukke en republikansk gevinst.

Representant Eric Massa (D-NY), som går av i dag, gir fingeren til eget parti. I løpet av helgen har han gitt et radiointervju der han hevder å ha blitt presset ut av Kongressen av andre demokrater pga at han ville stemt imot helsereformen. Tom Bevan i RCP har en kort oppsummering av beskyldninger og karakteristikker Massa deler ut til andre demokrater og hvilken skade dette kan påføre arbeidet med helsereformen.

Apropos min post for noen dager siden… Nathan Deal (R-GA) sier nå at han vil utsette sin avgang til helsereformen er avsluttet i Kongressen. På den annen side går ryktene om at Eric Massa (D-NY) vil gå av mandag, pga uspesifiserte anklager om trakassering av ansatte. Massa har alt sagt at han ikke tar gjenvalg på grunn av at han har kreft. Massa stemte mot helsereformen i november, så dette vil ikke komplisere demokratenes arbeide med å få gjennom et endelig vedtak i Huset.

Jeg har ikke sett denne artikkelen fra New York Times om Jan Baalsrud referert i andre norske aviser, men litt skryt om nordmenn tåler vi alle, spesielt om krigshelter.

Det er fortsatt 20-30 år til USA passerer oss på medaljestatistikken for vinter OL (107 mot 87 gull). Sommer OL har de tatt seg av for lenge siden og nærmer seg 1000 gull (929 gull mot toer Storbritannias 207).

Den republikanske kongressmannen Patrick McHenry fra North Carolina vil ha Ronald Reagan på $50 seddelen. McHenry legger frem forslaget på vegne av seg selv og 13 andre republikanere i kongressen.

I dag er det Ulysses S. Grant som pryder $50 seddelen. Grant var general under borgerkrigen og ble senere USAs 18. president.

Stedet for årsmøtet 2010 er endelig avklart - Omnicom Media Group i Henrik Ibsens Gate 36 (rett ved den amerikanske ambassaden). Tid: Onsdag 10. mars, kl. 19:00. Saksliste etter vedtektene.

Oppdatering av sak fra 25 februar. 

Obama stilte seg mandag denne uken bak utdanningsminister (og basketballtreningskamerat) Arne Duncans syn på masseoppsigelsen av alle 93 ansatte på Central Falls High.

Fagforeningslederen Randi Weingarten uttaler seg og mener selvsagt at testresultatene ikke viser hva elevene virkelig lærer (hørt den før?). Obama på sin side poengterte at når kun 7% fikk bestått i mattematikk var dette for lavt. Hvor ligger grensen i Norge?

Imponerende at Obama tør utfordre en av de mektigste og mest pengesterke fagforeningene her. Vi får se om dette er et tilfelle eller en trend.

Mange unge nordmenn mellom 18-  og 21 år har opplevd frustrasjon ved reise eller opphold i USA. 

I 1984 truet Reagan administrasjonen med å holde tilbake veimilliarder til de stater som ikke øket grensen for kjøp og bruk av alkohol fra 18 år til 21 år. Dette etablerte 21 års aldersgrense i alle 50 stater når Sør Dakota gav opp fire år senere.

Dette veimilliardtrikset hadde Reagan lært av sin forgjenger Carter som i Clean Air Act Amerndment 1977 truet med å holde tilbake veimilliarder hvis en rekke underlige miljøkrav ikke ble overholdt. Forresten kjære trøndere, jeg vet ikke om den rødgrønne regjeringen i Norge lærte dette av Carter eller Reagan. Trondheim ble 1. januar iår tvunget til å sette opp bomringen byen tok ned i 2005* mot et løfte om å motta statlige veimilliarder. Dette politiske veimilliardtrisket kan visst brukes av alle og til alt… …

Regelendringen til 21 år for alkoholservering introduserte paradokset med at kriminalsystemet behandlet deg som voksen og man kunne kjempe og dø i de militære styrker, men å ta en øl var uakseptabelt når myndighetsalder på 18 år var nådd. Spesielt problematisk ble det å kontrollere 18 åringenes bevegelser i statene som grenset til Canada med fortsatt aldersgrense på 18 år for alkoholservering.

For collegestudentene og deres “Spring Break” eller festuke ble løsningen for de yngste studentene å dra til Mexico eller Karibien.  Land hvor aldersgrensen for alkoholservering  var fleksibel og i beste fall veiledende.

Delstaten Vermont ønsker å utfordre loven Reagan administrasjonen innførte. Vermont liker å være en rabuliststat og legaliserte blant annet homofilt ekteskap tidlig. Det er nok heller ikke noen tilfeldighet at nærmeste storby for størstedelen av Vermont er Montreal i Canada.  

La oss håpe at alkohollovgivning igjen blir et lokalt anliggende i USA. Ja, det samme håpet for Norge også.

* Trondheim er visstnok eneste by i verdenshistorien hvor en bomring har blitt avviklet. Desverre er ikke dette tilfellet lenger nå (Det er forskjell på Bomring for å kontrollere innkjøring til en by og en bomvei som mange ganger blir tatt ned etter at veistubben er finansiert). 

Mitt Romney lanserer sin bok idag med en ambisiøs lanseringsturnè inkludert de første fire primærvalgstatene (IA, NH, SC, NV) og hele 6 stopp i Florida legger vi merke til. Bokens tittel er “No Apology: The Case for American Greatness”.

Min spådom og Romneys eget tips er at det ikke vil dannes timelange køer og selges millioner av eksemplarer lik Sarah Palins bok. Du vil heller ikke høre noe om denne boken i noen norske medier. Mitt Romney var en god kandidat i 2008 og leder GOPs presidentkandidatgallup for 2012, men ellers er han allminnelig. Han sliter med å komme på agendaen uten å være presidentkandidat. Rett og slett.

Påmeldingsfristen er ute i delstatene Mississippi og Nebraska. Begge er solid republikanske i presidentvalg, men kan gå demokratiske i lokale valg og kongressvalg. Ingen av dem har senatsvalg i år, og bare Nebraska har guvernørvalg. Her er sittende guvernør Dave Heineman garantert fire nye år. Demokratene har klart å skaffe en motkandidat, men han er politisk uerfaren og kommer trolig til å bli gruset i november.

Mississippi har fire kongressdistrikter, og har gått fra 2-2 til 3-1 til Demokratene, etter at de vant suppleringsvalget i det 1. distriktet da Roger Wicker ble oppnevnt til å erstatte Trent Lott i Senatet. Her sitter den ganske konservative demokraten Travis Childers, som i ‘08 nok nøt godt av et usedvanlig tøft og bittert internt oppgjør hos republikanerne. I år blir han utfordret av delstatssenator Alan Nunnelee, som på papiret er en solid kandidat. To andre republikanere stiller; tidligere FOX-kommentator Angela McGlowan og borgermester Henry Ross, men de skal ikke utgjøre noen trussel. Spørsmålet er om republikanerne denne gang klarer å unngå den interne striden som skadet dem for to år siden. Dette er et distrikt de må vinne om de skal klare å ta igjen Huset.

Distrikt 2 - Demokrat Bernie Thompson er klar for to nye år i DC. Tre republikanere stiller i primærvalget.

Distrikt 3 - Solid republikansk sete. Tre demokrater, inkludert en som tapte spektakulært for to år siden, stiller.

Distrikt 4 - I utgangspunktet et solid sete, men den republikanske delstatsrepresentanten Steven Palazzo synes allikevel det er verdt å prøve seg her. Inntil vi ser noen målinger som skulle tilsi noe annet regner vi allikevel setet for trygt demokratisk, Taylor tok 75% i ‘08.

I Nebraska har republikanerne alle tre seter i delegasjonen, men Obama vant knapt valgmannsstemmen i det 2. distriktet. Nebraska er en av to stater som ikke gir alle valgmannsstemmene til den som vinner staten (den andre er Maine). I kongressracet ser det ut som gjenvalg for alle tre.

Distrikt 1 - Jeff Fortenberry er klar for gjenvalg. To republikanere og fire demokrater utfordrer ham, men forgjeves.

Distrikt 2 - Lee Terry tok knappe 52% i ‘08, men i et republikansk år skal han være tryggere. Demokratene stiller dog en seriøs utfordrer, den velfinansierte advokaten og delstatssenatoren Tom White.

Distrikt 3 - Garantert gjenvalg for Adrian Smith.

Mississippi har primærvalg i to runder; 1. og 22. juni. Nebraska har primærvalg 11. mai.

Følgende seter i Representantenes Hus står nå tomme:
Florida 19 - Robert Wexler gikk av i januar for å bli direktør for en tenketank med Midt-Østen som fagområde. Suppleringsvalg finner sted 13. april.
Pennsylvania 12 - John Murtha døde i februar og ny valgdato er satt til 18. mai.
Hawaii 1 - Neil Abercrombie gikk av i går for å fokusere på guvernørvalget. Trolig blir det nyvalg 22 mai.
Georgia 9 - Republikaneren Nathan Deal går av 8. mars, også han for å fokusere på guvernørvalget. Det er mulig man venter til det ordinære primærvalget 20. juli med å velge en erstatter.

Tirsdag arrangerer Texas første runde i sitt primærvalg, andre runde foregår 13. april. I presidentvalg er staten solid republikansk, og det har den også vært i senatsrace siden tidlig på 90-tallet. I år er det kampen om guvernørembetet som har fått mest oppmerksomhet, også dette har vært i republikanske hender siden George W. Bush ble valgt første gang i 1994. Da Bush ble president i 2000 rykket viseguvernør Rick Perry opp og han er nå den lengstsittende guvernør i delstatens historie. Hans popularitet har vært skiftende, og han blir i år utfordret av sittende senator Kay Bailey Hutchison, som er noe mer moderat politisk. Hun har imidlertid slitt med å skape et rasjonale for sitt kandidatur, de fleste ønsker at hun skal fortsette i Senatet. Den tredje kandidaten er Debra Medina, som en kort periode pustet Hutchison i nakken, men etter at hun selv skapte uklarhet om hvem hun trodde sto bak 9/11 har hun falt på målingene. Det store spørsmålet tirsdag, er om Perry vinner over 50% i første valgrunde og unngår en kostbar andre valgomgang.

Demokratene kommer til å nominere Bill White, den tidligere borgermesteren i Houston (og før det, assisterende energiminister under Bill Clinton). Han er sentrumsorientert og næringsvennlig, men det holder neppe i et republikansk år i en republikansk stat, selv om han muligens kan kjøre hardt på at Perry har sittet lenge nok. White får konkurranse i primærvalget fra Farouk Shami, som har blitt mangemillionær på hårprodukter.

Texas passerte New York i folketall på 90-tallet, og har nå den nest største kongressdelegasjonen, med hele 32 distrikter. Vi tar en kort titt på noen interessante primærvalg:

Distrikt 4 -  Ralph Hall er 86 år gammel, og skiftet parti fra demokrat til republikaner i 2004. Han får konkurranse fra hele fem republikanere i primærvalget, men den eneste som kan utgjøre en trussel er Steve Clark. Han har på papiret samlet inn mer penger enn Hall, men pengene er stort sett fra egen lomme. Vi tipper Hall får to nye år.

Distrikt 14 - Ron Paul er et aldri så lite offer for egen suksess - tre republikanere stiller mot ham, alle er assosiert med Tea Party-bevegelsen, og deres felles anklage mot Paul er at han bruker for mye tid på å bygge opp sin nasjonale organisasjon og for lite tid i eget distrikt. Paul vinner trolig allikevel nominasjonen allerede i første runde.

Distrikt 17 - Muligens det eneste setet i Texas som er utsatt i 2010. Demokraten Chet Edwards tok litt over 50% i ‘08 og han utfordres igjen av forretningsmann Rob Curnock. Det er imidlertid flere andre med penger i det republikanske primærvalget, både forretningsmann Bill Flores, universitetsansatt Dave McIntyre og eiendomsutvikler Chuck Wilson er istand til å kjempe i november. Det er helt åpent hvem som vinner og det blir trolig en ny valgrunde i april.

Distrikt 18 - Sheila Jackson-Lee er trolig trygg i dette erkedemokratiske distriktet, men hun utfordres internt av bystyremedlem i Houston, Jarvis Johnson.

Distrikt 22 - Tre demokrater kjemper om å få utfordre Pete Olson, men ingen av dem har trolig penger nok til å gjøre dette til et race i november. En av dem er LaRouche-konspirasjonsteoretiker, en av dem er tilknyttet Libertarianerne, kun Doug Blatt synes å være en “normal” demokrat. Det skal bli interessant å se hvem som vinner på tirsdag.

Distrikt 23 - Ciro Rodriguez vant dette setet i en meget tett primærvalgkamp i 2006, og flere republikanere kjemper om nominasjonen. Bare to har trolig midler nok til å gjøre dette til en kamp - advokat Francisco Conseco og forretningsmann Will Hurd.

Alle valgsidene til Huset, Senatet og Guvernørene er oppdatert.

Påmeldingsfristen gikk ut fredag i North Carolina, primærvalgene holdes i to runder - 4. mai og 22. juni. Delstaten gikk knapt til Obama i ‘08 og demokratene plukket også opp et senatssete (og holdt guvernørjobben). I år er klimaet annerledes, men sjansene er absolutt tilstede for at de kan plukke opp et nytt senatssete, Richard Burr er nemlig ikke spesielt populær i hjemstaten. Han har et par ubetydelige konkurrenter til nominasjonen, mens hele seks demokrater stiller. Av disse er innenriksminister Elaine Marshall, tidligere delstatssenator Cal Cunningham og advokat Kenneth Lewis de tre med noen sjanse til å vinne. Til tross for at et klart flertall av velgerne sier Burr ikke fortjener gjenvalg, leder han på målingene mot all demokratene.

North Carolina har 13 kongressdistrikter, 8 demokratiske og 5 republikanske. Vi tar en titt på de enkelte distriktene.

Distrikt 1 - G. K. Butterfield er klar for to nye år i Washington. Han har en intern utfordrer og hele fire republikanere stiller, men dette er et av de mest demokratiske distriktene i landet.

Distrikt 2 - Bob Etheridge utfordres av tre republikanere, mens hans distrikt er bare marginalt mindre demokratisk enn Butterfields.

Distrikt 3 - Walter Jones har en demokratisk utfordrer og to interne, men er trygg.

Distrikt 4 - David Price er i utgangspunktet trygg, men muligens får han ordentlig konkurranse fra republikaneren Frank Roche, som har en fortid som internasjonal bankmann og som muligens er interessert i å legge egne penger i dette racet. Ingen målinger eller noe slikt foreløpig, så vi regner setet som sikkert demokratisk, men med et halvt øye på utviklingen.

Distrikt 5 - Gjesp. En demokrat og en intern utfordrer, ingen av dem i nærheten av å utgjøre en trussel for kongresskvinne Virginia Foxx.

Distrikt 6 - Det var spekulasjoner om at Howard Coble ville gå av etter denne perioden, men han stiller igjen. En ubetydelig demokrat stiller mot ham, men hele fem republikanere utfordrer ham til nominasjonen. Coble har ikke samlet inn veldig mye penger, men det har på den annen side ingen av utfordrerne hans heller, noe som er et tydelig tegn på at ingen av dem utgjør noen trussel.

Distrikt 7 - Demokrat Mike McIntyre får tre republikanske konkurrenter, ingen av dem med penger.

Distrikt 8 - Larry Kissel representerer ett av to seter som tidligere har vært republikanske (det 11. er det andre). Han har lagt seg på en sentrumslinje i Kongressen, men er allikevel sårbar. Han har en intern utfordrer og fem republikanske, hvorav to har samlet inn nok penger til å være konkurransedyktige (forsvarskonsulent Lou Huddleston og tidligere kandidat til delstatssenator, Hal Jordan) og en har samlet inn mer enn ham (Tim D’Annunzio). Det er for tidlig å si om noen av disse vil utmerke seg i primærvalget og bli en farlig utfordrer, men dette er et sete republikanerne bør ta igjen om de skal ha håp om å vinne tilbake Huset.

Distrikt 9 - Sue Myrick har en demokratisk konkurrent, men er klar for to nye år.

Distrikt 10 - Patrick McHenry utfordres fra høyre av to kandidater, hvorav en har mer penger enn ham. Scott Keadle er meget velfinansiert og er for tiden fylkeskommisjonær, mens Vance Patterson er forretningsmann. Demokratene stiller med to svake kandidater, så det er ingen fare for at distriktet skal skifte parti.

Distrikt 11 - Heath Schuler har som Kissel lagt seg på en sentrumslinje, han er en av de mest konservative demokratene i Kongressen. Han har hele 6 republikanere mot seg, men ingen av dem har utmerket seg, hverken med pengeinnsamling eller noe annet.

Distrikt 12 - Mel Watt er klar for gjenvalg, selv om tre republikanere stiller mot ham.

Distrikt 13 - Brad Miller er også klar for gjenvalg, til tross for at fire republikanere kjemper om nominasjonen.

Dagbladet.no har virkelig gjort det denne gangen. Først postet de en artikkel fredag skrevet av en Jonas Rasch, der Desiree Rogers, “White House Social Secretary” blir fremstilt som sosialminister i USA. Vi vurderte å lage en sak på det, men så at det alt var to kommentarer i kommentarfeltet som påpekte feilen.

I dag er mesteparten av artikkelen rettet opp, og sosialminister er erstattet med det like tendensiøse om enn ikke like kunnskapsløse “partyfikser” og “seremonimester”. Men fortsatt henger gårsdagens idioti igjen i bildeteksten: “USAs sosialminister Desiree Rogers (50) går av som minister.” Og kommentarfeltet er fjernet…

Guvernør David Paterson i New York tar ikke gjenvalg, melder NY Times. Situasjonen for den upopulære guvernøren ble uholdbar etter den siste avsløringen om at personer i han innerste sirkel - kanskje til og med guvernøren selv - skal ha fått et vitne til å droppe en anklagesak mot en rådgiver. Demokratenes kandidat i november blir trolig delstatens justisminister Andrew Cuomo, sønn av tidligere guvernør Mario Cuomo.

Gode nyheter fra den eneste i Obama administrasjonen jeg har tilbragt tid sammen med. Min slektning og den norskættede utdanningsminister Arne Duncan (Hans tipp-oldefar er min tipp-tipp-olderfar) gir støtte til myndigetene i Rhode Island som har sparket alle fagorganiserte lærere på Central Falls High School, en av delstatens lavest rangerte skoler. 

Lærerorganisasjonene, en viktig del av Big Labor, busset inn demostanter fra alle hjørner av The Ocean State. Ingenting overbeviste lokale myndigheter med ryggdekning fra Obamas utdanningsmnister om at Central Falls og dets fagorganiserte lærerne var istand til å forsvarlig utdanne lokalsamfunnets barn. Oppsigelsene sto ved lag.

Det kan høres rart og fremmed ut for oss nordmenn. Under konfrontasjonen fremførte en tidligere elev, nå voksen og lærer på en annen skole følgende argument: “I don’t believe this is a worker’s rights issue. I believe it’s a children’s rights issue,” -Barn fremfor fagforening? Slett ikke et dårlig resonnement tatt i betraktning at hun lever så tidlig som i det 21. århundre. 

Arne Duncan har valgt å lære av de delstater som faktisk har lykkes med sine utdanningsreformer. Tidligere Florida guvernør Jeb Bush regnes av mange som politikeren med de fremste resultater å vise til innen forbedring av offentlig utdanning. Bush løftet Floridas utdanninssystem og dets mange skoler med over 50% ikke-engelskspråklige elever opp fra avgrunnen og inn blant 10-15 beste stater i USA på utdanning. Ryktene sier også at Jeb Bush som leder en utdanningskampanje besøker Det Hvite Hus oftere idag enn når hans egen bror bodde der.

Fra idag råder harmonien kun på herretoalett. Grunnmuren på de siste mannsbastioner i den vestlige verden smuldrer bort akkurat nå. Yale, alumni universitet til President George W. Bush og vår utmerkede Reaganseminar 2010 foredragsholder Professor Bernt Hagtvedt, løsner på reglene for adskillelse av mannlige og kvinnelige studenter.

Som siste såkalte Ivy Leauge universitet tillater Yale at mannlige og kvinnelige studenter bor i samme bygning på universitetsområdet, dog ikke samme rom. Yale starter forsiktig. Mens kjønnene fortsatt må bo i adskilte bygninger de 3 første årene av studiet, tillates det nå at begge kjønn kan bo i samme bygg allerede i det 4. og siste studieår (senior year). Til allmenn advarsel er en student vanligvis bare 22 år på denne tiden av sitt liv.

I det amerikanske forsvaret fantes det inntil idag kun en plass hvor kvinner ikke hadde adgang. Det var ubåtene. Erfaring fra krig forklarte dette med at under sådanne klaustrofobiske og lukkede forhold ble menn beskyttende ovenfor kvinner. Mennene mistet dermed fokuset nødvendig for å løse stridens oppgaver og overleve. Fremgangen i likestilling har endret på dette synet. Den amerikanske marinen melder at kvinnelige offiserer og matroser fra nå av kan tjenestegjøre på ubåter. Dette skjer 16 år etter at kvinner fikk adgang til å tjenestegjøre på marinens overflatefartøyer.

Velkommen til alle damer! Personlig er ubåter for klaustrofobisk og jeg er ikke flink nok for Yale, men herretoalettet har fortsatt lås på innsiden - Inntil videre… …   

Påmeldingsfristen gikk ut i Ohio i forrige uke. Ohio er en av de 2-3 viktigste statene ved presidentvalg, og resultatet av guvernør- og senatsvalg i mellomår følges naturlig nok med argusøyne.

I guvernørvalget stiller den sittende guvernør, tidligere kongressmann Ted Strickland for demokratene. Han ble valgt med knusende flertall i 2006, mot en overhypet konservativ republikaner, men budsjettproblemer og det politiske klimaet har tæret på populariteten. I år møter han seriøs motstand fra tidligere kongressmann John Kasich, som blant annet flørtet med presidentvalget i 2000. Kasich er kjent som en budsjetthauk, og er tidligere leder av budsjettkomiteen i Huset. Han har ledet på målingene siden tidlig i desember.

I senatsvalget har republikanerne funnet sin mann, og han har et imponerende politisk resume. Rob Portman er tidligere kongressmann, handelsrepresentant (en stilling som har kabinettstatus i USA) og direktør for OMB, det føderale budsjettkontoret. Han var på tale som visepresidentkandidat for McCain, og anses som en mulig presidentkandidat i fremtiden hvis han erobrer dette setet. Han har samlet inn nesten dobbelt så mye som de to demokratiske kandidatene tilsammen og har ledet knapt på målingene siden tidlig i november.

Demokratene har et spenstig primærvalg gående mellom innenriksminister Jennifer Brunner og viseguvernør Lee Fisher. Brunner har samlet inn langt mindre penger enn Fisher, men de ligger omtrent likt på målingene, både i primærvalget og i forhold til Portman. Brunner har støtte fra mange aktivister i partiet, mens Fisher (og hans pengesekk) har støtte fra det mer etablerte partiapparatet.

Ohio er en av tungvekterne i Kongressvalget, med 18 representanter. Det er mange interessante valg, og vi tar en kjapp titt på de enkelte distriktene:

Distrikt 1 - Kamp mellom den demokratiske kongressmannen Steve Driehaus og hans republikanske forgjenger Steve Chabot. Driehaus tok setet i ‘08, men Chabot vil ha det tilbake, og den eneste målingen tatt opp i distriktet gir ham en klar ledelse foreløpig.

Distrikt 2 - I utgangspunktet et solid konservativt distrikt, men tidligere delstatsrepresentant Jean Schmidt har slitt siden hun først ble valgt i et suppleringsvalg i 2005 (for Rob Portman, som ble handelsrepresentant). Hun får konkurranse om nominasjonen fra to republikanere denne gangen; bystyremedlem Bryan Hawkins og fylkespolitiker Mike Kilburn. På demokratisk side er det trolig en kamp mellom David Krikorian, som stilte som uavhengig sist og tok 17%, og Surya ”Chili” Yalamanchili, som er best kjent for å ha deltatt i realityshowet “The Apprentice” - men som har fått støtte fra de to demokratene som har stilt mot Schmidt før - Paul Hackett og Victoria Wulsin.

Distrikt 3, 4 og 5 - Solid republikanske distrikter, ingen demokrater stiller.

Distrikt 6 - Et svingsete i utgangspunktet, men forholdsvis trygt demokratisk i år. Ingen av de fire republikanerne som kjemper om nominasjonen har noe særlig politisk rulleblad, så det vil komme som en overraskelse hvis de viser seg å utgjøre en trussel mot representant Charlie Wilson i november. Kandidatene er veterinær Donald Allen, pipefeier Sam Hepfner, forretningsmann Bill Johnson og ex-sheriff Dick Stobbs (som var partiets kandidat i ‘08).

Distrikt 7 - Trygt republikansk, ingen demokrat stiller.

Distrikt 8 - Minoritetsleder John Boehner får motstand fra to ubetydelige aktivister - prest Manfred Schreyer og ex-offiser Tom McMasters. Demokratene stiller en ung mann ved navn Justin Coussole, som blir et slaktoffer i november.

Distrikt 9 - Mulig tett republikansk oppgjør mellom forretningsmann Rich Iott og tidligere politisjef Jack Smith. Ingen av dem skal være en trussel mot kongresskvinne Marcy Kaptur i dette solid demokratiske distriktet.

Distrikt 10 - Dennis Kucinich er klar for to nye år. En republikansk utfordrer, forretningsmann Tom Olschlager.

Distrikt 11 - Garantert demokratisk, ingen republikanere stiller.

Distrikt 12 - Et av de få republikanske setene som ikke er trygt - Pat Tiberi tok bare 55,6% i ‘08 og møter en seriøs motstander i fylkeskommisjonær Paula Brooks. Han får også intern konkurranse fra Andrew Zukowski.

Distrikt 13 - Betty Sutton skulle normalt være forholdsvis trygg, men en av hennes mange republikanske utfordrere sitter på en stor pengesekk. Bilforhandler Tom Ganley stilte nemlig først til senatet, før han skiftet til kongressvalget i siste liten og han har over halvannen million på bok, mot Suttons 365,000. Fem andre republikanere stiller, og skulle en av dem vinne, er det trolig grei skuring for Sutton.

Distrikt 14 - Republikaner LaTourette er trygg for to nye år. Det ligger an til kamp om den demokratiske nominasjonen mellom ex-dommer og 08-kandidat Bill O’Neill og fagforeningsleder John Greene Jr.

Distrikt 15 - Helt åpent. Den demokratiske kongresskvinnen Mary Jo Kilroy vant med knappe 46% i ‘08, trolig pga at to uavhengige konservative tok over 10% (opptellingen var ikke avsluttet før i desember). Hun møter igjen tidligere delstatssenator Steve Stivers som på sin side utfordres av bystyremedlem John Adams i primærvalget. Konstitusjonspartiet stiller med ex-republikaner David Ryon, og dette kandidaturet kan koste Stivers seieren ennå en gang.

Distrikt 16 - Demokrat John Boccieri er utsatt i sitt første forsøk på gjenvalg. Republikanernes foretrukne kandidat er Jim Renacci, som er i stand til å putte egne penger inn i kampanjen. Han får imidlertid konkurranse fra tidligere fylkeskommisjonær Matt Miller, som var nær å vinne nominasjonen for to år siden, samt tre mindre kjente republikanere.

Distrikt 17 - Grei skuring for demokrat Tim Ryan mot den republikanske legen Bing Henderson.

Distrikt 18 - Demokrat Zack Space har holdt dette konservative setet siden han vant det fra skandalerammede Bob Ney i 2006. Republikanerne har hele NI kandidater i primærvalget -  kandidaten fra ‘08, tidligere landbruksdirektør Fred Daily stiller på ny, men får konkurranse fra delstatssenator Bob Gibbs og tidligere dommer Jeanette Moll (som tok 31% i forrige primærvalg). I tillegg stiller seks forholdsvis pengeløse kandidater.

Ikke at noen sekulær europeer bryr seg, men når tilogmed meget progressive og venstreorienterte Boston Globe bemerker at Obama ikke tar sin kristne tro seriøst nok er det verdt å nevne det.  Siden Obama og familien flyttet til Washington og brøt med sin kontroversielle pastor Jeremiah Wright har de ikke funnet noen ny kirke hvor familien jevnlig går til gudstjenester og fremviser sin kristne tro offentlig. Dette er kontroversiellt i Amerika.

Nåvel, kanskje Obama følger trenden blant yngre amerikanere som ifølge LA Times i mindre grad enn tidligere deltar i organiserte trossamfunn. Til tross for dette mister ikke Gud sin  posisjon i det amerikanske samfunnet, og troen på mirakler er minst like sterk som før.

Slik er religionen. Verdens nest største demokrati er opptatt av sin presidents kirkegang. På samme tid i verdens folkerikeste demokrati inntar Jesus andre roller. I Megahlaya, nordøst i India, illustrerer Jesus ”I” for “Idol”* i morsmålslærebøkene. Amerikanske Foxnews melder forferdet at Jesus både røyker og drikker øl på tilhørende illustrasjon. Hva er galt med dette? Røyking (ikke tobakk) er en religiøs handling i India. Ikke engang hos 90% lutheranske Norge anno 2010  hadde Jesus, med eller uten ølboks, utkonkurrert Kurt Nilsen for bokstaven “I” i våre barns skolebøker. 

* Litt usikker på at Foxnews har fått storyen helt korrekt. Jesus er jo kjent som Immanuel i India. Hans endelige gravsted ved slutten av livet (etter oppstandelsen) ligger jo visstnok nettopp  nord i India.

Indiana har primærvalg 4. mai, og fristen for påmelding har nå gått ut. Vi tar en titt på kandidatene til de enkelte verv:

Evan Bayh detonerte en bombe da han like før fristens utløp frasa seg gjenvalg til Senatet. Moderate Bayh satt på 13 millioner dollar og var personlig relativt godt likt i en ellers konservativ stat. Partiet må nå finne en erstatter, men de kan ikke formelt oppnevne noen før etter primærvalget, der ingen demokrater nå stiller. Trolig vil de samle seg rundt kongressmann Brad Ellsworth, en moderat tidligere sheriff som nå representerer 8. distrikt, men også kongressmann Baron Hill i det 9. distrikt er interessert.

Republikanerne har flere kandidater - tidligere senator Dan Coats er muligens favoritt. Han ble utnevnt til erstatter for Dan Quayle i ‘88, og deretter gjenvalgt for en full periode før han avsto fra gjenvalg. Han har vært lobbyist i et selskap som har håndtert en del tvilsomme kunder, bla. Venezuela og han har kjøpt hus i North Carolina, hvor han har sagt han ønsker å slå seg ned. Da Bayh var kandidat gjorde demokratene alt de kunne for å rive ned Coats, og det skal bli interessant å se om de har gjort noen skade i forhold til det republikanske primærvalget. En annen kandidat er tidligere kongressmann John Hostettler, som ble slått ettertrykkelig av Ellsworth i ‘06. Han er berømt/beryktet for sin aversjon mot pengeinnsamling, og var også innblandet i en sak der han forsøkte å ta med et skytevåpen inn på et fly. Den tredje kandidaten er delstatssenator Marlin Stutzman. Han er lite kjent, men samtidig både ung og attraktiv. Det er ikke umulig at partiet etter hvert anser de to andre som “damaged goods” og satser på unge Stutzman, han har allerede fått støtte fra Erick Erickson, grunnleggeren av redstate.com, en innflytelsesrik webside for konservative.

Indiana har ni kongressdistrikter, men langtfra alle har interessante primærvalg. Vi tar en kjapp oppsummering:

Distrikt 1 - Pete Visclosky skal være klar for gjenvalg, men en 7-8 republikanere kjemper allikevel om å få utfordre ham.

Distrikt 2 - Joe Donnelly er favoritt til gjenvalg, men har to seriøse republikanske utfordrere - delstatsrepresentant Jackie Walorski og skolestyreleder Jack Jordan.

Distrikt 3 - Mark Souder møter lite demokratisk konkurranse og en håndfull republikanere i primærvalget.

Distrikt 4 - Steve Buyer gir seg, og og en hel haug republikanere stiller for å erstatte ham. To er tunge aktører - innenriksminister Todd Rokita og delstatssenator Brandt Hersman (som også er distriktsmanager for Buyer).

Distrikt 5 - Dan Burton får konkurranse internt fra flere republikanere, mange av dem seriøse og med brukbar pengeinnsamling. Selvsagt kan det være en fordel for Burton med mange kandidater, jo flere som splitter opposisjonsstemmene, desto bedre. Blant de som har samlet inn nok penger til å være konkurransedyktige er tidligere delstatsrepresentant Luke Messer, tidligere kandidat i 7. distrikt Brose McVey, delstatsrepresentant Mike Murphy og lege John McGoff. To demokrater kjemper om nominasjonen.

Distrikt 6 - Mike Pence har ingen motstandere til nominasjonen.

Distrikt 7 - Andre Carson er klar for gjenvalg. Han har en håndfull indre utfordrere, og tre republikanere stiller: Wayne Harmon, Carlos May og Marvin Scott.

Distrikt 8 - Brad Ellsworth blir som sagt trolig oppnevnt til å erstatte Evan Bayh. Den heteste kandidaten til å ta Ellsworths plass i Huset er delstatsrepresentant Trent Van Haaften. På republikansk side er det mange kandidater, den eneste som ser ut til å ha samlet inn nok penger er kardiolog Larry Bucshon.

Distrikt 9 - Baron Hill har uttrykt interesse for senatet, men forbigås trolig av Ellsworth. Han møter ubetydelig motstand internt. På republikansk side stiller tidligere kongressmann Mike Sodrel, som allerede har beseiret Hill en gang (og tapt 3) og tidligere marinesoldat Todd Young, som har samlet inn mer penger enn Sodrel.

Dick Cheney ble møtt med stormende jubel  og taktfaste rop om kandidatur i 2012 da han inntok talerstolen og holdt overraskelsestale på årsmøtet til CPAC (Conservative Political Action Conference). Cheney poengterte at han nok hadde overlatt stafettpinnen til sin datter Liz, en allerede velrespektert politiker i Washington.

CPACs årsmøte er et hallelujamøte for  de kjernekonservative verdiene som finnes hovedsaklig i det republikanske partiet. I fjor holdt den innflytelsesrike radioverten Rush Limbaugh sin første direktesendte TV-tale på denne tilstelningen og gav egentlig svaret på at hans gudsbenådede talent var radioen. I år er den nesten like populære radiovert og Amerikas mest poplære TV-fjes etter Oprah (!) Glenn Beck hovedtaleren. Det står forøvrig at Glenn Beck er en konservativ kommentator i wiki referansen til CPAC. Ikke alle observatører av amerikanske media vil være helt enige i denne klassifisering. Jeg kaller ham mer moderat, eller en slags aktivistisk karismatiker.

Foruten Cheneys rehabilitering fra  ekstremt upopulær ved slutten av hans visepresidentperiode er CPAC som alle andre ensidige hyllester hvor likesinnede møtes - Et meget uinteressant arrangement.

I 2011 derimot er CPAC interessant. Om ett år vil de republikanske presidentkanditatene lanseres i dette tidsrommet (idag er det 3 år og 8 dager siden Obama lanserte sitt kandidatur) . Alle håpefulle kandidater på republikansk side, lansert eller ikke, vil være tilstede for å etablere konservativ kredibilitet til sitt presidentkandidatur. I 2007 deltok 11 av 12 republikanske presidentkandidater på CPAC. Den eneste som ikke deltok var John McCain. Han er ikke tilgitt enda.    

Hawaiis senator Daniel Inouye vil onsdag annonsere at han stiller til gjenvalg, melder lokalpressen på øyene. Det blir i så fall Inouyes niende periode. Så lenge senatoren tar gjenvalg kommer trolig den republikanske guvernøren Linda Lingle til å stå over denne fighten.

Flere av innslagene på Reaganseminaret 2010 ble filmet, og en del klipp ligger nå ute på http://video-atlantic.blip.tv/. Nyt smakebitene!

Man forstår at den politiske kampanjen omkring global oppvarming ebber ut når venstreorienterte Washington Post har begynt på IPCCs nekrolog.

Uansett, ingen grunn til å fortvile for miljøaktivistene. Grønne begravelser med en grav under naturstein eller et plantet tre har blitt populært. Stadig flere kirkegårder anlegger økogravlunder på deler av sine områder. Dette i kontrast til tidligere amerikansk tradisjon med balsamering, staselige kiste og obelisker på geledd.

Legg merke til at det ikke foreligger statlige kvoter, forbud eller ekstraskatter på alminnelige begravelser. Allikevel øker antallet økologiske begravelser. Kanskje miløaktivsme passer best blant de døde?

10. desember skrev vi om Obamastatuen i den Indonesiske hovedstaden som ble satt opp samtidig med fredsprisutdelingen i Oslo.

Etter bare 2 måneder hadde den allerede rukket å bli en stor turistattraksjon, men også stadig mer kontroversiell i landet med verdens største muslimske befolkning. Nå har barnestatuen av Obama blitt fjernet fra byparken og blitt satt på lukket område. Ny lokasjon er den statsdrevne eliteskolen for velstående byråkratbarn hvor Obama gikk fra 1967 til 1971.

Demokratene har i dag et meget solid flertall i det amerikanske senatet: 59 - 41. I november er 36 seter på valg, hvorav 18 demokratiske og 18 republikanske. Nå er det svært mye som KAN skje frem til valgdagen - økonomien kan bedre seg eller den kan falle ytterligere, arbeidsledigheten kan gå begge veier, health care kan være et hett emne eller helt dødt - eller en annen sak kan dominere. Det er laaaangt frem og situasjonen kan utvilsomt både bedres og forverres for presidenten og hans parti.

Det er imidlertid høyst betimelig å spørre om hvor meningsmålingene står i dag, og hva resultatet kan bli i november. Dersom vi går ut fra at republikanerne holder alle sine 18 seter (a big if!), noe de pr i dag gjør i følge meningsmålingene, hvilke demokratiske stater står på spill?

Status er at republikanske kandidater faktisk LEDER på målingene i 8 av de 18 statene:
- I Arkansas er Blanche Lincoln i praksis ferdig, det må et mirakel til for at hun skal klare å slå John Boozman i november.
- I Colorado er Michael Bennet fortsatt ukjent og lite populær blant egne velgere, og ligger langt etter tidligere viseguvernør Norton på målingene.
- I Delaware er tidligere guvernør og kongressmann Mike Castle favoritt til å slå fylkespolitiker Chris Coons, som var den eneste kandidaten demokratene klarte å stille da Beau Biden, visepresidentens sønn, valgte å ikke stille.
- I Illinois er det svært jevnt mellom den moderate kongressmannen Mark Kirk og finansmann Alex Giannoulias, som vant det demokratiske primærvalget med godt under 40% av stemmene, men på siste måling fra Rasmussen ligger Kirk 6% foran.
- I Indiana har Evan Bayh akkurat sagt takk for seg, og det er i skrivende stund uklart hva som skjer, men dette er en glimrende mulighet til å erobret et sete for republikanerne. Obama vant såvidt her i 2008, men Indiana er en moderat konservativ stat, og alt tyder på at uten den personlig populære Bayh vil demokratene tape.
- I Nevada ligger majoritetsleder Harry Reid solid etter på alle målinger, og selv om den republikanske viseguvernøren Brian Krolicki valgte å ikke stille mot ham, er de navnene som nå kjemper om den republikanske nominasjonen allikevel sterke nok til å slå Reid klart.
-I North Dakota kommer sittende guvernør John Hoeven til å slå fullstendig knockout på alle som er dumme nok til å stille. Hoeven har over 80% approval rating og er, ved siden av Mike Beebe i Arkansas, USAs mest populære guvernør. I en republikansk stat, i et republikansk år, med et tomt sete er dette det nærmeste man kommer en garantert gevinst.
- I Pennsylvania sliter Arlen Specter både med et tøft internt oppgjør og en tøff republikansk motstander. Han leder foreløpig i primærvalget mot tidligere admiral Joe Sestak, men enkelt blir det ikke. “Snarlin’ Arlen” har mange år bak seg som republikaner, og det kommer Sestak til å utnytte til fulle, og det finnes nok av demokrater som trolig ikke kommer til å gidde å foreta et valg mellom to republikanere i november om han skulle vinne nominasjonen. Tidligere Club of Growth-leder Pat Toomey var nær ved å velte Specter i det republikanske oppgjøret i 2004 og han ligger nå klart foran på målingene.

Dette er altså de 8 statene der republikanerne pr nå har en ledelse. De øvrige 10 kan i skrivende stund synes utenfor rekkevidde, men også her kan det komme overraskelser - faktisk kan hele 5 av dem ryke under gitte forutsetninger. Vi tar en titt:

- California. Barbara Boxer har alltid vært den minst populære av Californias to kvinnelige senatorer, men har allikevel syntes trygg inntil for kort tid siden. Delstaten er imidlertid på vei mot et fiskalt svart hull, og da kan både Boxer og guvernørkandidat Jerry Brown ryke. Republikanerne har to kandidater som kan slå Boxer - tidligere Hewlett-Packardsjef Carly Fiorina og tidligere kongressmann Tom Campbell som ligger bare 4% etter på siste måling. Begge er såpass sosialt moderate at de kan vinne stemmer i California. Delstatsrepresentant Chuck DeVore ligger (heldigvis) langt etter på målingene og han er altfor konservativ til å vinne i denne staten. Påmeldingsfrist 12. mars.
- Connecticut. Med Chris Dodd på stemmeseddelen ville denne staten trolig skiftet side. Dodd tar imidlertid ikke gjenvalg, og i stedet stiller delstatens justisminister Richard Blumenthal. Han er personlig svært populær, og så langt er det ingen mørke skyer på horisonten, Blumenthal har inntatt en klar ledelse på målingene, selv om republikanerne her trolig nominerer en svært moderat kandidat, tidligere kongressmann Richard Simmons. Påmeldingsfrist 25. mai.
- Hawaii. I utgangspunktet synes denne staten solid demokratisk og trygg. Men. Men, men, men… Senator Inouye er 86 år gammel på valgdagen, og det kan tenkes han ikke tar gjenvalg - påmeldingsfristen på øygruppen er 20. juli. Sittende guvernør, den republikanske Linda Lingle er forholdsvis populær og hun er moderat på verdispørsmål. Hun ble gjenvalgt med tidenes største margin i 2006 og på grunn av “term limits” kan hun ikke stille til en tredje periode. Stiller hun og Inouye sier takk for seg er dette plutselig veldig åpent - nåværende kongressrepresentant Abercrombie forlater Huset senere i måneden for å stille til guvernør og den andre representanten, Mazie Hirono tapte da hun stilte mot Lingle i 2002.
- Maryland. Barbara Mikulski er fortsatt personlig populær og ingen republikanere av tyngde synes å ville stille. Trygt demokratisk sete. Frist 6. juli.
- New York 1. Chuck Schumer er blitt mindre pop en han engang var, men foreløpig er det ingen republikanere som er i nærheten av å true ham. Trygt demokratisk sete.
- New York 2. Kirsten Gillibrand, som ble oppnevnt for å erstatte Hillary Clinton, lever utrygt. For det første ser det ut til at hun kommer til å få minst en utfordrer til nominasjonen - tidligere kongressmann fra Tennessee, afroamerikaneren Harold Ford jr viser alle tegn til å ville returnere til Washington. Gillibrand er forholdsvis moderat, men Ford angriper trolig fra høyre. Stiller Ford kan det tenkes at mer venstreorienterte kongressmedlemmer ombestemmer seg og stiller de også, f.eks. Carolyn Maloney. Foreløpig har ikke republikanerne noen kandidat verdt å nevne, men det ryktes at tidligere guvernør George Pataki teller på knappene - han er sosialt moderat nok til å vinne i en stat som New York. Det har også gått rykter i det siste om at den søkkrike aviseieren og eiendomsmagnaten Mort Zuckerman kan komme til å skifte til republikanerne eller stille som uavhengig kandidat i november. Dette setet er med andre ord potensielt meget utsatt, og påmeldingsfristen er 15. juli.
- Oregon. Ron Wyden har ingen seriøse utfordrere så langt. Trygt demokratisk, og påmeldingsfristen går ut 9. mars.
- Vermont. Pat Leahy er 69 år gammel, men så lenge han stiller blir han gjenvalgt glatt. Påmelding innen 19. juli.
- Washington. Nok en stat der alt kommer an på hvem som stiller. Senator Patty Murray er ikke veldig populær i hjemstaten, og dersom tidligere guvernørkandidat Dino Rossi eller nåværende kongressmann David Reichert stiller, er dette ganske åpent, faktisk ledet Rossi 48-46 på siste måling. Han har tidligere avvist tanken på å flytte til DC, men dersom partiet kan overtale ham har vi et nytt vidåpent race. Fristen er 11. juni.
- Wisconsin. Senator Russ Feingold har heller ingen motstandere å snakke om foreløpig, men målingene viser at han er svært sårbar for en utfordring fra tidligere guvernør (og presidentkandidat) Tommy Thompson. På en måling fra slutten av januar leder Thompson 47-43, så også her kan det bli spennende. Fristen for påmelding er 13. juli.

Skal vi gå etter dagens situasjon på meningsmålingene plukker altså republikanerne opp 8 seter - med ytterligere 2 (Washington & Wisconsin) dersom de stiller de riktige kandidatene og med opsjon på enda 3 til (California, Hawaii og New York 2) dersom de lokale forholdene endrer seg. Bildet kan selvsagt se helt annerledes ut i november, men dette er altså situasjonen pr. 15 februar.

OPPDATERT: Og her er en link til et rykte om at Mikulski, som blir 74 i juli muligens vurderer å ikke ta gjenvalg pga et vondt ben. Staten er allikevel i utgangspunktet klart demokratisk, så dette endrer foreløpig ikke min vurdering.