Jan Arild Snoen svarer Ole Moen

Noen utfyllende responser til dine kommentarer vedr. valget i Florida 2000, siden du søker hjelp til å utvide basen for dine konklusjoner:

I. Høyesterett
Du kan ikke se bort fra høyesterettsdommen; den er en meget viktig del av valgprosessen.

Jeg har ikke sett bort fra denne, men bare påpekt at dommen ikke påvirket utfallet av valget.


Enten du liker det eller ikke, så avgjorde retten valget ved å gi seieren til Bush. At det senere er framkommet opplysninger som tilsier at under flere scenarier gikk seieren til Bush, er en annen historie.

Nei, det er ikke en annen historie, men selve historien. Høyesterett gjorde selvsagt intet vedtak om at Bush hadde vunnet valget, men de tok stilling til en dom i Floridas Høyesterett som handlet om hvordan opptellingen skulle foregå. Dersom denne dommen hadde fått stå, ville Bush likevel vunnet valget. Dette er kjernen i vår disputt.


Det gir legitimitet til Bush som den vinnende kandidat, på visse premisser. Prosessen besto av en rekke domsavgjørelser, på mange nivå (noe som ikke er uvanlig ved amerikanske valg, der rettsapparatet er et viktig politisk redskap), og mange var på gang da høyesterett satte en stopper for videre legal forfølgelse av saken.

Jeg kan ikke se at noen av de rettstvistene som ikke var ferdigbehandlet den 12. desember med rimelighet kunne ha endret utfallet av valget. Denne hjemmesiden gir oversikt over alle rettslige dokumenter i saken.

Jeg kjenner ikke til rettsprosesser som kunne ha ført til en opptelling av både overvotes og undervotes i alle counties. Det er mulig Moen sikter til en uttalelse fra Leon County-dommer Lewis om at han ville ha vurdert å la også overvotes bli talt opp, i strid med vedtaket i Floridas Høyesterett. For det første hadde ikke Lewis bestemt seg for dette – han ville vurdere det.

For det andre er det meget lett å forestille seg at en slik beslutning fra dommer Lewis ville blitt anket og tilsidesatt av Floridas Høyesterett.

For det tredje er det spørsmål om det overhode var tid nok til å gjennomføre en så omfattende opptelling på en betryggende måte. Fristen for sertifisering av Floridas valgmenn var 12. desember, samme dag som Høyesterett avga sin kjennelse. Det var en frist som Bush og Gore var blitt enige om. Mindretallet i Høyesterett mente at denne fristen ikke var bindende. Valgmennene møttes 18. desember. Breyer og Souter peker på denne datoen som en relevant frist. Ginsburg og Stevens mener at selv denne datoen ikke er den siste muligheten, men viser til fristen 27. desember, der Kongressen kan be om at delstatens secretary or state umiddelbart må sende inn et sertifisert resultat, dersom valgmennene ikke har avgitt sin stemme. I siste instans mener disse to at 6. januar, den datoen Kongressen godkjenner valget, er den endelige fristen.

Tidsaspektet var medvirkende til at Gore ikke bare begrenset sitt krav til omtelling til undervotes i fire counties. Dette skjedde på et langt tidligere tidspunkt, nemlig 9.november. Hvis Gore mente det ikke var nok tid til å telle et begrenset antall undervotes den gang, er det ikke åpenbart at det ville være nok med seks dager fra den 12. desember for å telle også overvotes, dersom vi skal legge Breyers og Souters frist til grunn. Når Souter et al går inn for en omtelling, er det eksplisitt på bakgrunn av at ingen har bedt om en omtelling av alle omstridte stemmer, ca 170.000, men bare omtrent 60.000 undervotes. Det mener Souter ville være mulig å klare, selv om det er en ”tall order”. Det er vel rimelig å tro at dersom antallet var det tredobbelte, ville Souters konklusjon kunne blitt en annen. Legg også merke til at NORC ikke var ferdig med sin eksaminering av de 175.000 forkastede stemmene før høsten 2001.

Jeg finner det rimelig å tro at dersom Høyesterett ikke hadde grepet inn, så ville omtellingen ha foregått slik Floridas Høyesterett hadde bestemt, dvs. uten overvotes. Det er tre argumenter for dette:
(1) Kjennelsen i Floridas Høyesterett 8.desember. Hvorfor skulle retten omgjøre sin beslutning og be om opptelling av enda flere stemmer når tiden ble stadig knappere?
(2) At ingen, heller ikke Gore, hadde bedt om noen annet gjennom juridiske kanaler.
(3) At Høyesteretts mindretall eksplisitt unngår å drøfte overvotes og i alle dissenser viser til undervotes.

Gitt at counties i Florida har betydelig frihet til å tolke reglene selv, er det likevel mulig at en del counties ville ha talt overvotes, slik noen gjorde i den delvise omtellingen som ble gjort noen steder, og som ble medtatt i det offisielle resultatet. Konsortiet har derfor kartlagt resultatet både ved bare omtelling av undervotes, og inkludert overvotes der lokale valgfunksjonærer hadde bestemt seg for å telle det i den opptellingen som startet etter beslutningen i Floridas Høyesterett den 8.desember, men som ble midlertidig stoppet av føderal Høyesterett dagen etter. Under begge disse opptellingsmåtene ville Bush ha vunnet med 430-493 stemmer, i henhold til konsortiet.


I ettertid er de fleste loveksperter enige om at det var uheldig—det ga også Bush-seieren mindre legitimitet i velgernes øyne—noe som tydelig har skadet presidenten i ettertid—og det var svært uheldig også fordi retten tydelig begikk flere feil her. Dette har gitt opphav til mange spekulasjoner—med rette—

Moen stiller seg her bak spekulasjonene. Det er ikke en akademikers rolle. Han kan gjerne vise til dem, men spekulasjoner er spekulasjoner. Mener han at det kan påvises at de er riktige, er de ikke lenger spekulasjoner.


om at retten ikke ville se resultatet av den manuelle opptellingen tilendebrakt. Det var jo bare snakk om timer (etter 36 dager). Men verst av alt var skaden på rettens renommé (noe Stevens’ dissens gjorde klart i skarpe ordelag, se pkt. 2 nedenfor), og som har vist seg å ha langtidsvirkninger, mest blant lovkyndige, men også blant folk generelt. Det at kjennelsen ble begrenset til bare denne saken, er helt unikt i rettens historie og taler sitt klare språk. Jeg oppga også lovreferansene (rettsprotokollene) fordi en av de tilstedeværende (kanskje det var til deg?),

Nei, det var ikke meg. Dokumentene ligger altså her.

[Oppklaring fra Jon Henrik Gilhuus: Det var undertegnede som bragte opp dette punktet under møtet, og Moen må ha misforstått hva jeg sa. Mitt poeng var nettopp at et flertall på syv erklærte at Floridas høyesterett hadde handlet grunnlovsstridig - jeg var selvsagt klar over at flertallet var 5-4 når det gjaldt å stanse omtellingen. Jeg siterer fra et innlegg jeg hadde på trykk i Aftenposten 1.7.03:
"Syv - ikke fem - av de ni dommerne i høyesterett fant at domstolen i Florida hadde handlet i strid med grunnloven, dels fordi den hadde satt seg ut over sine fullmakter, dels fordi den beordrede omtellingen var så selektiv. To av disse syv mente likevel at det var tid til å foreta nye tellinger, med like standarder for alle. Det var på dette punktet at flertallet var fem-fire."

Mitt poeng var å understreke at det var solid flertall i den føderale Høyesterett for å behandle saken, og for konklusjonen om at domstolen i Florida hadde handlet galt. Man kan neppe anklage f.eks. Stephen Breyer for å ha republikanskvennlige motiver for et slikt syn, ei heller det mindretallet på tre av syv Florida-dommere som stemte imot den omtellingen som så ble stoppet av Høyesterett i Washington.]


kom med det feilaktige argumentet (stadig brukt av en del glødende Bush-tilhengere) at avgjørelsen var 7-2, hvilket beror på en grunnleggende misforståelse, og som ingen som har lest dommene, ville hevde. [Jeg leste de aller fleste domsslutningene (noen på 30-40 sider)—på alle nivå—før jeg gikk på lufta som kommentator, hver morgen, like etter at de var avsagt, og svært mange klargjørende opplysninger ligger i fotnotene, for eksempel.] Som jeg svarte der nede, gjaldt den avgjørelsen hvor Breyer (og Souter)—som begge hadde problemer med Floridas høyesteretts manglende klarhet i kriterier (i lys av Equal Protection-passusen i 14th Amendment)—både premisser og virkemidler, og de ønsket å sende saken tilbake til den lavere retten (såkalt “remand”, som er vanlig rettspraksis i de fleste sammenhenger) med presiserende pålegg til tellekorpsene. Den avgjørende kjennelsen om å stoppe tellingen, var en 5-4-avgjørelse, og er du i tvil om dette, bør du lese Stevens’ (utnevnt av republikaneren Ford, 1975) dissens, som ble tiltrådt av de andre tre dissenterne—Souter, Breyer og Ginsburg.

Moen sikter her trolig til Souters dissens, som er tiltrådt av de andre tre. Stevens egen dissens er tiltrådt av Ginsburg og Breyer, men ikke Souter.


Stevens mener her at retten ikke har opptrådt som domsinstitusjon (mangelen på mandat er helt klart; skulle en føderal institusjon ha grepet inn—og det var det ingen grunn til—var det i så fall kongressen; her er loven klar) og derved skadet rettens anseelse uopprettelig.

Moen slutter seg altså til at retten ikke hadde mandat til å gripe inn, men burde latt kjennelsen fra Floridas Høyesterett stå. Det betyr at Høyesterett heller ikke kunne ha pålagt en fullstendig omtelling, inkludert overvotes. Konsortiets opptelling viser at dette er en nødvendig betingelse for at Gore kunne ha oppnådd flertall. Enkelte demokratiske aktivistorganisasjoner mener at føderal Høyesterett burde ha gitt et slikt pålegg. Ikke et eneste medlem av Høyesterett gikk inn for det, først og fremst fordi ingen hadde bedt om det – og mindretallet altså i tillegg fordi de mente dette lå utenfor Høyesteretts mandat.

Souter et al skriver: “If this Court had allowed the State to follow the course indicated by the opinions of its own Supreme Court, it is entirely possible that there would ultimately have been no issue requiring our review.” Nettopp. En slik opptelling ville vist at Bush vant.


II. Omtelling/dokumentasjon
Det er viktig her å ikke bestemme seg på forhånd og så bruke dokumentasjonen selektivt.

Det er jeg helt enig i, men det gjelder vel også for Moen.


Er du interessert i å komme til bunns i dette (og ikke bare insistere på en reduksjonistisk påstand om at snevert tolket, kan opptellingen gi Bush seieren), bør du i hvert fall ikke nøye deg med Salons sammendrag, men gå til NYTs noe mer omfattende oppslag. Det er også mange andre kilder, noen polemiske og inflammatoriske (begge sider) og med skiftende saklighet/objektivitet, men det er også mange som er vederheftige. Ønsker en bare å få bekreftet sine egne fordommer—og derfor bare søker ideologiske baser som svarer til en slik oppfatning—er jeg redd jeg kaster “perler for svin” med mine anbefalinger.

Det er nødvendig å sette inn min tolkning av konsortiet fra min første mail til Moen:
”Som det fremgår ville Bush vunnet selv om Høyesterett hadde latt Florida-rettens beslutning om å telle undervotes i alle counties stå. Bush hadde også vunnet dersom Florida-retten hadde gitt Gore medhold i omtelling i bare fire utvalgte, tungt demokratiske counties, og Høyesterett hadde latt en slik beslutning stå.

Mediakonsortiets opptelling viser at det er sannsynlig at Gore ville ha vunnet dersom både undervotes og overvotes hadde blitt talt opp i alle counties, selv om marginene er svært små, og det derfor er enda vanskeligere å være sikker her. Det var imidlertid ingen som hadde krevd at også overvotes skulle telles i hele staten - hverken Gore eller Florida-retten. Dette spørsmålet ble derfor ikke vurdert av Høyesterett. Det finnes også andre omstridte forhold ved valget som kan tenkes å ha vippet det i Gores disfavør, men disse ble heller ikke brakt inn for Høyesterett.

Det er derfor greit å påstå at Gore hadde vunnet valget dersom alle stemmene hadde blitt talt opp, eller at Gore hadde vunnet dersom velgernes sanne intensjoner hadde blitt reflektert i resultatet, selv om "reasonable people might disagree" også om dette. Jeg kan imidlertid ikke finne belegg for din påstand om at det var Høyesteretts beslutninger som ga Bush seieren.”

Leseren får selv vurdere om det er Moen eller jeg som presenterer opptellingsresultatene selektivt.


Jeg går ut fra at du ønsker å se grundig på dette—du ba jo om hjelp til å se at du tar feil, hvilket jeg må ta alvorlig—og derfor kan jeg foreslå at du ser på disse kildene, f eks. :

1. NYT, 12. 11. 2001: Her er det fire andre artikler—i tillegg til den som var grunnlaget for Salon-oppslaget (den første) [www.nytimes.com/search/restricted/article>?res=….] :

NYT-artiklene er dessverre bare tilgjengelige på nettet mot betaling.


“Examining the vote: the overview; study of disputed Florida ballots finds justices did not cast the deciding vote”

Dette er den viktigste av NYT-artiklene, siden det er denne som beskriver resultatene, og finnes her.

Tolkningene til andre medlemmer av konsortiet, som Associated Press og Los Angeles Times er lignende. De ulike medlemmene tolket selv grunnlagsdataene fra NORC.


“Examining the vote: the method; how the consortium of news organizations conducted the ballot review”
“Examining the vote: news analysis; who won Florida? The answer emerges but surely not the final word”

Gir ingen substansiell annen info enn hovedartikkelen.


“Examining the vote: the confusing ballots”
“Examining the vote: the patterns; ballots cast by blacks and older voters were tossed in far greater numbers”


2. The Miami Herald, 8.4.2001(det første konsortiet):
“Votes aren’t sacred” [nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_action=…]

Adressen er ufullstendig, men artikkelen finnes også her og en annen relevant en her. Konklusjonen i denne første, mer begrensende omtellingen foretatt av Miami Herald, USA Today og etpar andre aviser, var at Bush vant under de fleste, men ikke alle måter å telle på.


3. Orlando Sentinel, 15.10.2003 [www.orlandosentinel.com/news/orl-recount.storygallery?coll=…]:
“Florida’s flawed election (past Orland Sentinel coverage of the effort to re-examine the 200 presidential vote count, as well as other news stories related to this extraordinary ecent in our nations history): Exposing the flaws—the final report” [Her er en lang rekke artikler fra hele “løpet”]
Underpunkter i den siste artikkelen:
(1) Prevailing state standard: Gore wins (2) Supreme Court’s ‘simple’ standard: Bush wins (3) Supreme Court’s ‘complex’ standard: Bush wins (4) 67-county custom standards scenario: Gore wins (5) 2-corners-detached statewide scenario: Gore wins (6) ‘Most inclusive’ statewide scenario: Gore wins (7) ‘Most restrictive’ statewide scenario: Bush wins (8) Gore 4-county recount strategy scenario: Bush wins (9) ‘Dimples when other dimples present’ scenario: Gore wins. [Det var basert på en preview på denne at jeg uttalte at “under de fleste escenarier vant Gore” (sett i sammenheng med oven- og nedenstående).

Publiseringsdatoen ovenfor er feil (tydeligvis datoen Moen åpnet siden). Artiklene er publisert 12. november 2001. Linkene til de 9 scenariene virker ikke lenger. Avisen oppsummerer selv med “And the statewide hand count interrupted Dec. 9, 2000, by the U.S. Supreme Court would not have gone Gore's way, either. “ Resultatene er på linje med det andre medlemmer av konsortiet rapporterer – Bush hadde vunnet ved telling av bare undervotes, Gore hvis også overvotes ble talt opp. Unntaket er der man krevde at alle tre (og ikke bare to) av dem som kodet stemmene, måtte se en fordypning (dimple) i stemmeseddelen. Da ville Bush vunnet med 219 stemmer selv med opptelling av overvotes. I tillegg viser OS til at dersom opptellingen av undervotes hadde blitt gjort med den lempeligste standarden som Gore ønsket, men som Bush var imot, ville Bush’ ledelse ha økt til mer enn 1.700 stemmer.


III. Valgfusk og uregelmessigheter
Jeg brukte ikke US Commission on Civil Rights’ rapport som “sannhetsvitne”, men pekte på den—som et eksempel—og som en grei oversikt over problemområdet. Rapporten er vederheftig (og din karakteristikk av den som et partsdokument—og republikanernes dissens—sier mer om disse republikanernes partipolitiske posisjon enn om rapportens objektivitet.

Det virker som om Moen mener at demokrater (kommisjonens flertall) i utgangspunktet er troverdige mens republikanerne er partiske. Da passer det også å underslå at dissensen er skrevet av det republikanske og det uavhengige medlemmet av kommisjonen. Jeg finner ikke alle punkter i mindretallets dissens overbevisende, men de peker på svært problematiske sider både ved arbeidsformen og innholdet. Mindretallet peker bl.a. på at den statistiske analysen hos flertallet er utført av tidligere konsulent for Al Gore, og at han har nektet mindretallet (og alle andre) tilgang til grunnlagsdata. Det er også oppsiktsvekkende at kommisjonens flertall bare har undersøkt eventuell diskriminering av sorte, og gruppert den større hispanic minoriteten sammen med hvite.

Moen brukte i en tidligere mail denne rapporten som eneste referanse for sin påstand om valgfusk (”fraud”). Det er da interessant at kommisjonen i et utkast til executive summary publisert av Washington Post trekker motsatt konklusjon: "Fraud does not appear to be a major factor in the Florida election."


Men episoden illustrerer nettopp det jeg påpekte (og som jeg skal utdype nedenfor i konklusjonen) at mye ble ofret på samstemmighetens alter etter 9/11:
1. El Mondo, 5.11.2002 [www.gregpalast.com/detail.cfm?artid=…]
Her manglet det noe i linken, prøv denne.
Artikkel av Isaac Hernandez om Greg Palast (BBC & The Guardian]:
"Greg Palast/journalist who investigated the 2000 electoral fraud in the USA” [Palast er polemisk i stilen (som mange andre), men stort sett vederheftig i innhold. Du kan også lese hans omfattende bok, The Best Democracy Money Can Buy (N.Y. & UK: Plume/Penguin, 2003), som også tar opp disse problemene, blant mange andre.

Vi kommer tilbake til holdbarheten i Palasts påstander under avsnittet om straffedømte nedenfor. Polemisk i stilen er mildt sagt. En liten gjennomgang av hans hjemmeside viser at mannen er rabiat Bush-hater. Det er tydelig at han er journalist, ikke forsker. Det betyr selvsagt ikke at han nødvendigvis tar feil.
Boken kan lånes på Deichmanske, men det relevante kapitlet ligger her.


2. NYT, 15. 7.2001 [query.nytimes.com/gst.absract.html?res=…]:
“Examining the vote: how Bush took Florida: mining the overseas absentee vote” Utdrag: “…Florida officials, under intense Republican pressure accepted hundreds of ballots that did not comply with state law; analysis of 2,490 ballots counted as legal votes after Election Day finds 680 questionable votes, with 80 percent of them accepted in counties Bush won …”

NYT argumenterer overbevisende for at 680 stemmer ikke burde vært godkjent. Deres egen analyse, som nødvendigvis må bli spekulativ, siden ingen vet hva disse 680 stemte, tyder på at Bush’ ledelse ville blitt redusert til 245 dersom disse 680 stemmene hadde blitt forkastet.

En beskrivelse av NYT-studien finnes her:
“The Times study found no evidence of vote fraud by either party. In particular, while some voters admitted in interviews that they had cast illegal ballots after Election Day, the investigation found no support for the suspicions of Democrats that the Bush campaign had organized an effort to solicit late votes.”


NYT, 15.7.2001: “Examining the vote: timely but tossed votes were slow to get to the ballot box”

Feil dato, korrekt er 12.11.2001 – se ovenfor.


3. Salon, 5.10.2001 [archive.salon.com/politics/feature/2001/10/05/recount/index_np.html]: “Why did the media delay its Florida recount study?”

Kort sak om timingen av offentliggjørelsen av konsortiets opptelling. Har ingenting med valgfusk eller uregelmessigheter å gjøre.


4. Dept. of Government, Harvard Univ., 18.3.2003 (Kosuke Imai & Gary King) [www.people.fas.Harvard.edu/~kimai/research/ballots.html]:
“Did illegally counted overseas absentee ballots decide the 2000 U.S. Presidential Election?”

Disse forskerne ved Harvard utførte den statistiske analysen som NYT-analysen av absentee ballots i punkt 2 ovenfor er basert på. Konklusjonen i denne senere publiserte studien er naturlig nok omtrent den samme – at Bushs ledelse ville blitt redusert til 251 stemmer. Deres statistiske analyse viser at det er 0,2% sjanse for at disse stemmene kostet Gore seieren.

De peker også på at Gore ville ha vunnet dersom bare stemmer mottatt på valgdagen ville blitt talt opp. Dette er et irrelevant punkt, og nærmest for et kuriosum å regne, siden valglovene klart sier at stemmer som er avgitt utenlands i riktig tid og på riktig måte, men ikke ankommet for opptelling, skal telles, så fremst de var ankommet innen 17. november. Det store flertallet av de 680 stemmene det dreier seg om ovenfor er tvilsomme nettopp fordi det ikke kan påvises når de ble avgitt – de har uklart, intet eller for sent poststempel, eller er stemplet i USA, noe som ikke er tillatt.


5. Salon, 20.7.2001: “Florida congressman demands answer” (Peter Deutsch) [dir.salon.com/politics/feature/2001/07/20/deutsch/index.html?sid=1041967] (Tar for seg kongressmann Steve Buyer (R-Ind) sin rolle i å skaffe republikanske stemmer fra soldater ute).

Knytter an til forrige sak. Påstand om at Buyers kontor sendt mail til 17 soldater som hadde fått sine stemmer forkastet, slik at disse kunne forsøke å få vedtaket omgjort. Er altså en del av den foregående saken, ikke en tilleggssak.


6. Citizens for Legitimate Government, 5.4.2001 [www.legitgov.org/index_hot_April 5.html]: “Yes, Gore did win!” (Interessegruppe med klart liberalt tilsnitt, men generelt bra vederheftig i sin bruk av materiale).

Denne saken viser til Miami Herald og andres første omtelling, og er derfor ikke så relevant. Klart liberalt tilsnitt er mildt sagt. Denne gruppen støtter Dennis Kucinich som demokratisk presidentkandidat. Det plasserer dem innen den mest radikale prosenten i det demokratiske partiet, eller omtrent halvparten så representative som RV er i Norge. De skriker om Bush sitt statskupp og Bushs okkupasjon (og da mener de av USA, ikke Irak). At dette er venstreekstremister er selvsagt ikke noe bevis på at de tar feil. Det er likevel merkelig at en akademiker som Moen velger å støtte seg på noe slikt (og Palast).


7. Salon, 22.5.2002 [www.salon.com/politics/feature/2002/05/22/election/index_np.html]: "Bush and Gore’s Florida nightmare: It’s ba-ack!”

Melding om at justisdepartementet undersøker (investigates) påstander om at fem counties, hvorav tre i Florida ulovlig har holdt velgere unna valglokalene. Jeg har ikke fått sjekket hva konklusjonen ble.

Oppsummert kan vi si at Moen har grunnlag for å si at det var uregelmessigheter ved valget i Florida. Det er imidlertid svært tvilsomt om han har dekning for å ta i bruk ordet valgfusk. I USA er det først og fremst venstreekstreme grupper som benytter seg av slik språkbruk.


IV. Konklusjon
Du må ikke betrakte NYT (o.a.)-konsortium-rapporten som “the gospel truth” som skyver til side alt som foreligger på forhånd.

Jeg bruker denne rapporten i spørsmålet om hva som hadde hendt dersom Høyesterett ikke hadde reversert beslutningen til Høyesterett i Florida. Det finnes ingen bedre kilde til å bedømme hva som da hadde blitt opptellingsresultatet. At det finnes andre uregelmessigheter ved valget bestrides ikke. Som nevnt er det mulig, men langt fra sikkert, at noen av disse var avgjørende for utfallet.


Den er en minimalistisk/reduksjonistisk rapport som bygger på de kriterier i den autoriserte (av Katherine Harris) versjonen som ble lagt til grunn i opptellingen. Av de 176.446 stemmer som var “over-/undervotes”, var 0.82 % (eller 1436) stemmer uforklarlig forsvunnet og ble aldri sett på av denne gruppen. Fordeler en disse etter de relevante forholdstall, var de alene sannsynligvis nok til å vippe valget.

Jeg vet ikke hva Moen mener med relevante forholdstall, men det er bare en mulighet for at disse kunne vippet resultatet, nemlig at man systematisk kastet stemmer som ikke var talt opp, men som opplagt skulle gått til Gore. Dette er 100% spekulasjon, som også hører hjemme blant de mest rabiate Bush-haterne. Jeg har ikke sett en eneste seriøs avis, langt mindre akademiker, spekulere i dette. Vi må huske at Florida på lokalnivå og i alle organer som har med gjennomføringen av valget å gjøre har et sterkt og til dels dominerende innslag av demokrater. NORC kan ikke forklare hvorfor disse stemmene mangler, men noterer seg at antallet stemmer endrer seg nesten hver gang de telles.

I mangel av andre bevis, er det mest sannsynlig at resultatet av gjenopptellingen av disse 1.436 stemmene ville gitt omtrent samme andel endringer som de øvrige 175.010, dvs helt ubetydelig. Moen synes å glemme at av de 175.010 stemmene, var det bare mellom 24.619 (etter den videste definisjonen) og 5.252 (etter den strengeste) som NORC mente burde vært talt opp (LA Times og Orlando Sentinel oppgir antallet til maks 23.799). Det innebærer at sannsynligvis bare omkring et hundretall av de manglende stemmene burde vært talt med. Det er altså bare dersom de manglende stemmene skiller seg radikalt fra de øvrige 175.000 at Moen har en sak, og da forutsetter han massiv konspirasjon og fusk.


Det var vanskelig å oppspore en del stemmer (i én krets måtte det en rettskjennelse til for å frigi stemmesedlene). Det var en masse (godt dokumenterte) eksempler på uregelmessigheter (det groveste en fjerning fra manntallet av tidligere dømte (totalt var det ca. 94.000 på listen, ca. 91.000 feilaktig), som ble fjernet fra manntallet av et konsulentfirma hyret av Katherine Harris. (bl.a. Palast, 5.11.2002). De blokkert var særlig særlig svarte og Hispanics.

Det er interessant at Moen trekker frem dette som den groveste uregelmessigheten. For det første er det et pålegg i Floridas lov at tidligere dømte ikke har stemmerett, og de skal derfor fjernes. Det er riktig at listen over dem som skulle fjernes inneholdt en mengde feil. Jeg merker meg at Moen har tillit til journalisten Palasts udokumenterte påstander om at 91.000 feilaktig mistet stemmeretten. Som akademiker burde han heller ta seg tid til å lese en studie fra John F. Kennedy School of Government, Harvard. Denne er peer reviewed og kommer snart i Political Science Quarterly.

Studien konkluderer med at et sted mellom 20-30% av de drøye 55.700 som var plassert på fjerningslistene i 1999 og 2000 var der feilaktig. Det er selvsagt et svært høyt tall. Minst like interessant er det at Moen ikke nevner, eller kanskje ikke er klar over, at av de 42.322 som sto på listene for å bli fjernet i 2000, fikk 22.563 likevel stemme. Usikkerheten omkring nøyaktigheten av listen førte til at mange counties, særlig demokratiske, ga stemmerett til tusenvis av ex-fanger som aldri skulle hatt den. Siden straffedømte i overveide grad stemmer på demokratene, er den samlede effekten av rotet rundt de straffedømte høyst sannsynlig at Gore feilaktig fikk et betydelig antall ekstrastemmer. Moen behøver ikke å ta mitt ord for det. Her er Harvard-forskeren Guy Stuarts konklusjon:

“As a result, the existence of the list may have ended up favoring the Democrats, because in counties that did not use the list it is likely that some ineligible voters voted, and those ineligible voters were more likely to be Democrats. The numbers in these counties far outweigh the numbers in the two counties where eligible voters, who were also more likely to be Democrats, may have been denied their right to vote because of a 100% purge. Ironically, this meant that fewer Democrats were purged from the voter rolls than might have been the case if the county supervisors had not had doubts about the felons list and had used it universally.”


Mitt argument var hovedsakelig at mange av de tvister som hadde oppstått (rettslig og andre) ble bilagt som en følge av 9/11. Mitt poeng var at amerikanerne støtter opp om presidenten når landet er i trøbbel og soldater er ute (en positiv tendens, og viktig for denne komplekse kulturens samhold, som jeg påpekte, men er betenkelig ved at den gjør dissens upatriotisk. Videre er amerikanerne et fremadskuende folk—som lar fortid være fortid—og i stedet ønsker å “move on”. Dette innså demokratene og droppet disse sakene. Denne tendensen ble bestyrket da oppgjøret om de “autoriserte” stemmene viste nærmest dødt løp (seriøse statsvitere foreslo at en skulle kaste krone og mynt—som ville være mer “rettferdig”, mente de, med sa mange usikkerhetsmomenter til stede.) Hadde opptellingen tippet klart i Gores favør under alle scenarier, ville kanskje saken stilt seg annerledes, men trolig ikke. Den moralske harmen ble i hvert fall langt på vei punktert av den måten resultatet fra NYT-undersøkelsen ble framstilt på. (Utsettelsen av offentliggjøringen av resultatet skyldtes kanskje ikke bare nødvendig omprioritering av avisenes kapasitet etter 9/11, men ønsket om a dempe splittelsen i folket i en nasjonal krisesituasjon, et ansvar media ofte tar.)

Det er også viktig å ikke framstå som dårlig taper i USA. Da Gore først innrømmet nederlaget (etter at “cousin John” Ellis i Fox News på noe sviktende grunnlag hadde utropt Bush, og de andre kanalene kastet seg på bølgen for ikke å ligge etter), og Gore så begrenset omtellingen for ikke å være urimelig, og senere aksepterte resultatet og stilte seg bak den nyutnevnte presidenten, var nok dette (samt et blikk mot 2004) mye av grunnen. At Lieberman raskt sa at alle militære mannskapers måtte telles—uansett når de kom—var jo en uhyrlig sak, som han jo ikke hadde mandat (fra sine velgere) til å gjøre, men som han nok gjorde av fair-play-hensyn og for å vise patriotisk sinnelag (for å avskjære kritikk). Dette kostet kanskje Gore seieren, mener mange observatører.

Som vist ovenfor, kunne dette i seg selv ikke ha kostet Gore seieren. For å få et flertall for Gore må man i så fall kombinere denne feilen med andre forhold som var i hans disfavør.


At Gores legale stab gjorde en elendig jobb, hører også med, da dette gjorde det mulig for Bush-leiren å nærmest fjerne muligheten for videre legale prosesser.

En kombinasjon av alt dette gjorde dette totalt uaktuelt etter 9/11. Selv en massiv seier for Gore i omtellingen ville trolig ikke ha gitt endringer. Systemet har ikke regler for den slags når valget først er avsluttet og ville ha medført dramatiske forhold i en situasjon som var bekymringsfull nok allerede for nasjonen.

Dette betyr ikke at ovenstående faktorer er irrelevante. Å begrense spørsmålet til hvorvidt en omtelling av minimumsvarianten etter de strengeste kriterier, er for enfoldig hvis en ønsker et skikkelig svar på disse spørsmålene.

Takk for karakteristikken, men Moen blander sammen to spørsmål. Det ene er hvorvidt Gore ville ha vunnet i fravær av Høyesteretts kjennelse. Svaret på det er nei, og Moen har ikke fremlagt noe som undergraver en slik konklusjon. Det andre er hvorvidt et flertall av velgerne faktisk stemte på, eller mente å stemme på Gore. Det siste er et komplisert spørsmål uten opplagte svar.


En må huske på at Floridas valglov (og de fleste lokale reglement) ble brutt på mange punkter, bl.a. vedr. klare bestemmelser om manuell telling der oppgjøret var innenfor en viss prosentmargin. Dette ble ikke gjort, men kunne ha ført til et annet resultat.

Ettersom jeg har tatt meg tid til å skrive ned dette—og gi en god del referanser (det fins svært mange andre, særlig partsinnlegg fra begges sider)—forventer jeg at dere leser det meste, ettersom dere jo vel ønsker å ha et best mulig grunnlag for å avgjøre hva som er sannheten. (Jeg har allerede gitt dere to kilder som tolker rettsavgjørelsene, om dere ikke ønsker å lese disse in extenso).

Dette er mine siste ord i denne saken i denne sammenhengen.

Med vennlig hilsen,

Ole O. Moen, 1. aman., IBA

Tilbake til forsiden Tilbake til Media Watch