Moens svar
Noen utfyllende responser til dine kommentarer vedr. valget i Florida 2000,
siden du søker hjelp til å utvide basen for dine konklusjoner:
I. Høyesterett
Du kan ikke se bort fra høyesterettsdommen; den er en meget viktig
del av valgprosessen. Enten du liker det eller ikke, så avgjorde retten
valget ved å gi seieren til Bush. At det senere er framkommet opplysninger
som tilsier at under flere scenarier gikk seieren til Bush, er en annen historie.
Det gir legitimitet til Bush som den vinnende kandidat, på visse premisser.
Prosessen besto av en rekke domsavgjørelser, på mange nivå
(noe som ikke er uvanlig ved amerikanske valg, der rettsapparatet er et viktig
politisk redskap), og mange var på gang da høyesterett satte
en stopper for videre legal forfølgelse av saken. I ettertid er de
fleste loveksperter enige om at det var uheldig—det ga også Bushseieren
mindre legitimitet i velgernes øyne—noe som tydelig har skadet presidenten
i ettertid—og det var svært uheldig også fordi retten tydelig
begikk flere feil her. Dette har gitt opphav til mange spekulasjoner—med
rette—om at retten ikke ville se resultatet av den manuelle opptellingen
tilendebrakt. Det var jo bare snakk om timer (etter 36 dager). Men verst
av alt var skaden på rettens renommé (noe Stevens’ dissens gjorde
klart i skarpe ordelag, se pkt. 2 nedenfor), og som har vist seg å
ha langtidsvirkninger, mest blant lovkyndige, men også blant folk generelt.
Det at kjennelsen ble begrenset til bare denne saken, er helt unikt i rettens
historie og taler sitt klare språk. Jeg oppga også lovreferansene
(rettsprotokollene) fordi en av de tilstedeværende (kanskje det var
til deg?), kom med det feilaktige argumentet (stadig brukt av en del glødende
Bush-tilhengere) at avgjørelsen var 7-2, hvilket beror på en
grunnleggende misforståelse, og som ingen som har lest dommene, ville
hevde. [Jeg leste de aller fleste domsslutningene (noen på 30-40
sider)—på alle nivå—før jeg gikk på lufta som kommentator,
hver morgen, like etter at de var avsagt, og svært mange klargjørende
opplysninger ligger i fotnotene, for eksempel.] Som jeg svarte der nede,
gjaldt den avgjørelsen hvor Breyer (og Souter)—som begge hadde
problemer med Floridas høyesteretts manglende klarhet i kriterier
(i lys av Equal Protection-passusen i 14th Amendment)—både premisser
og virkemidler, og de ønsket å sende saken tilbake til den
lavere retten (såkalt “remand”, som er vanlig rettspraksis i de fleste
sammenhenger) med presiserende pålegg til tellekorpsene. Den avgjørende
kjennelsen om å stoppe tellingen, var en 5-4-avgjørelse, og
er du i tvil om dette, bør du lese Stevens’ (utnevnt av republikaneren
Ford, 1975) dissens, som ble tiltrådt av de andre tre dissenterne—Souter,
Breyer og Ginsburg. Stevens mener her at retten ikke har opptrådt
som domsinstitusjon (mangelen på mandat er helt klart; skulle en føderal
institusjon ha grepet inn—og det var det ingen grunn til—var det i så
fall kongressen; her er loven klar) og derved skadet rettens anseelse uopprettelig.
II. Omtelling/dokumentasjon
Det er viktig her å ikke bestemme seg på forhånd og så
bruke dokumentasjonen selektivt. Er du interessert i å komme til bunns
i dette (og ikke bare insistere på en reduksjonistisk påstand
om at snevert tolket, kan opptellingen gi Bush seieren), bør du i
hvert fall ikke nøye deg med Salons sammendrag, men gå til NYTs
noe mer omfattende oppslag. Det er også mange andre kilder, noen polemiske
og inflammatoriske (begge sider) og med skiftende saklighet/objektivitet,
men det er også mange som er vederheftige. Ønsker en bare å
få bekreftet sine egne fordommer—og derfor bare søker ideologiske
baser som svarer til en slik oppfatning—er jeg redd jeg kaster “perler for
svin” med mine anbefalinger. Jeg går ut fra at du ønsker å
se grundig på dette—du ba jo om hjelp til å se at du tar feil,
hvilket jeg må ta alvorlig—og derfor kan jeg foreslå at du ser
på disse kildene, f eks. :
NYT, 12. 11. 2001: Her er det fire andre artikler—i tillegg til den som
var grunnlaget for Salon-oppslaget (den første) [www.nytimes.com/search/restricted/article>?res=….]:
“Examining the vote: the overview; study of disputed Florida ballots finds
justices did not cast the deciding vote”
“Examining the vote: the method; how the consortium of news organizations
conducted the ballot review”
“Examining the vote: news analysis; who won Florida? The answer emerges
but surely not the final word”
“Examining the vote: the confusing ballots”
“Examining the vote: the patterns; ballots cast by blacks and older voters
were tossed in far greater numbers”
The Miami Herald, 8.4.2001(det første konsortiet):
“Votes aren’t sacred” [nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_action= …]
Orlando Sentinel, 15.10.2003 [www.orlandosentinel.com/news/orl-recount.storygallery?coll=…]:
“Florida’s flawed election (past Orland Sentinel coverage of the effort
to re-examine the 200 presidential vote count, as well as other news stories
related to this extraordinary event in our nations history): Exposing the
flaws—the final report” [Her er en lang rekke artikler fra hele “løpet”]
Underpunkter i den siste artikkelen:
Prevailing state standard: Gore wins (2) Supreme Court’s ‘simple’ standard:
Bush wins (3) Supreme Court’s ‘complex’ standard: Bush wins (4) 67-county
custom standards scenario: Gore wins (5) 2-corners-detached statewide scenario:
Gore wins (6) ‘Most inclusive’ statewide scenario: Gore wins (7) ‘Most restrictive’
statewide scenario: Bush wins (8) Gore 4-county recount strategy scenario:
Bush wins (9) ‘Dimples when other dimples present’ scenario: Gore wins. [Det
var basert på en preview på denne at jeg uttalte at “under de
fleste scenarier vant Gore” (sett i sammenheng med oven- og nedenstående).
III. Valgfusk og uregelmessigheter
Jeg brukte ikke US Commission on Civil Rights’ rapport som “sannhetsvitne”,
men pekte på den—som et eksempel—og som en grei oversikt over problemområdet.
Rapporten er vederheftig (og din karakteristikk av den som et partsdokument—og
republikanernes dissens—sier mer om disse republikanernes partipolitiske
posisjon enn om rapportens objektivitet). Men episoden illustrerer nettopp
det jeg påpekte (og som jeg skal utdype nedenfor i konklusjonen) at
mye ble ofret på samstemmighetens alter etter 9/11:
1. El Mondo, 5.11.2002 [www.gregpalast.com/detail.cfm?artid=…]
Artikkel av Isaac Hernandez om Greg Palast (BBC & The Guardian): “Greg
Palast/journalist who investigated the 2000 electoral fraud in the USA” [Palast
er polemisk i stilen (som mange andre), men stort sett vederheftig i innhold.
Du kan også lese hans omfattende bok, The Best Democracy Money Can
Buy (N.Y. & UK: Plume/Penguin, 2003), som også tar opp disse problemene,
blant mange andre.
2. NYT, 15. 7.2001 [query.nytimes.com/gst.absract.html?res=…]:
“Examining the vote: how Bush took Florida: mining the overseas absentee
vote”. Utdrag: “…Florida officials, under intense Republican pressure accepted
hundreds of ballots that did not comply with state law; analysis of 2,490
ballots counted as legal votes after Election Day finds 680 questionable
votes, with 80 percent of them accepted in counties Bush won …”
3. NYT, 15.7.2001: “Examining the vote: timely but tossed votes were slow
to get to the ballot box” Salon, 5.10.2001 [archive.salon.com/politics/feature/2001/10/05/recount/index_np.html]:
4. “Why did the media delay its Florida recount study?” Dept. of Government,
Harvard Univ., 18.3.2003 (Kosuke Imai & Gary King) [www.people.fas.Harvard.edu/~kimai/research/ballots.html]
5. “Did illegally counted overseas absentee ballots decide the 2000 U.S.
Presidential Election?” Salon, 20.7.2001: “Florida congressman demands answer”
(Peter Deutsch) [dir.salon.com/politics/feature/2001/07/20/deutsch/index.html?sid=1041967]
(Tar for seg kongressmann Steve Buyer (R-Ind) sin rolle i å skaffe
republikanske stemmer fra soldater ute).
6. Citizens for Legitimate Government, 5.4.2001 [www.legitgov.org/index_hot_April
5.html]: “Yes, Gore did win!”
(Interessegruppe med klart liberalt tilsnitt, men generelt bra
vederheftig i sin bruk av materiale).
7. Salon, 22.5.2002 [www.salon.com/politics/feature/2002/05/22/election/index_np.html]:
Bush and Gore’s Florida nightmare: It’s ba-ack!”
IV. Konklusjon
Du må ikke betrakte NYT (o.a.) -konsortium-rapporten som “the gospel
truth” som skyver til side alt som foreligger på forhånd. Den
er en minimalistisk/reduksjonistisk rapport som bygger på de kriterier
i den autoriserte (av Katherine Harris) versjonen som ble lagt til grunn
i opptellingen. Av de 176.446 stemmer som var “over-/undervotes”, var 0.82
% (eller 1436) stemmer uforklarlig forsvunnet og ble aldri sett på
av denne gruppen. Fordeler en disse etter de relevante forholdstall, var
de alene sannsynligvis nok til å vippe valget. Det var vanskelig å
oppspore en del stemmer (i én krets måtte det en rettskjennelse
til for å frigi stemmesedlene). Det var en masse (godt dokumenterte)
eksempler på uregelmessigheter (det groveste en fjerning fra manntallet
av tidligere dømte (totalt var det ca. 94.000 på listen, ca.
91.000 feilaktig), som ble fjernet fra manntallet av et konsulentfirma hyret
av Katherine Harris. (bl.a. Palast, 5.11.2002). De blokkerte var særlig
svarte og Hispanics.
Mitt argument var hovedsakelig at mange av de tvister som hadde oppstått
(rettslig og andre) ble bilagt som en følge av 9/11. Mitt poeng var
at amerikanerne støtter opp om presidenten når landet er i trøbbel
og soldater er ute (en positiv tendens, og viktig for denne komplekse kulturens
samhold, som jeg påpekte, men er betenkelig ved at den gjør
dissens upatriotisk). Videre er amerikanerne et fremadskuende folk—som lar
fortid være fortid—og i stedet ønsker å “move on”. Dette
innså demokratene og droppet disse sakene. Denne tendensen ble bestyrket
da oppgjøret om de “autoriserte” stemmene viste nærmest dødt
løp (seriøse statsvitere foreslo at en skulle kaste krone og
mynt—som ville være mer “rettferdig”, mente de, med så mange
usikkerhetsmomenter til stede.) Hadde opptellingen tippet klart i Gores favør
under alle scenarier, ville kanskje saken stilt seg annerledes, men trolig
ikke. Den moralske harmen ble i hvert fall langt på vei punktert av
den måten resultatet fra NYT-undersøkelsen ble framstilt på.
(Utsettelsen av offentliggjøringen av resultatet skyldtes kanskje
ikke bare nødvendig omprioritering av avisenes kapasitet etter 9/11,
men ønsket om å dempe splittelsen i folket i en nasjonal krisesituasjon,
et ansvar media ofte tar.)
Det er også viktig å ikke framstå som dårlig taper
i USA. Da Gore først innrømmet nederlaget (etter at “cousin
John” Ellis i Fox News på noe sviktende grunnlag hadde utropt Bush,
og de andre kanalene kastet seg på bølgen for ikke å ligge
etter), og Gore så begrenset omtellingen for ikke å være
urimelig, og senere aksepterte resultatet og stilte seg bak den nyutnevnte
presidenten, var nok dette (samt et blikk mot 2004) mye av grunnen. At Lieberman
raskt sa at alle militære mannskapers måtte telles—uansett når
de kom—var jo en uhyrlig sak, som han jo ikke hadde mandat (fra sine velgere)
til å gjøre, men som han nok gjorde av fair-play-hensyn og for
å vise patriotisk sinnelag (for å avskjære kritikk). Dette
kostet kanskje Gore seieren, mener mange observatører. At Gores legale
stab gjorde en elendig jobb, hører også med, da dette gjorde
det mulig for Bush-leiren å nærmest fjerne muligheten for videre
legale prosesser.
En kombinasjon av alt dette gjorde dette totalt uaktuelt etter 9/11. Selv
en massiv seier for Gore i omtellingen ville trolig ikke ha gitt endringer.
Systemet har ikke regler for den slags når valget først er avsluttet
og ville ha medført dramatiske forhold i en situasjon som var bekymringsfull
nok allerede for nasjonen.
Dette betyr ikke at ovenstående faktorer er irrelevante. Å begrense
spørsmålet til hvorvidt en omtelling av minimumsvarianten etter
de strengeste kriterier, er for enfoldig hvis en ønsker et skikkelig
svar på disse spørsmålene. En må huske på
at Floridas valglov (og de fleste lokale reglement) ble brutt på mange
punkter, bl.a. vedr. klare bestemmelser om manuell telling der oppgjøret
var innenfor en viss prosentmargin. Dette ble ikke gjort, men kunne ha ført
til et annet resultat.
Ettersom jeg har tatt meg tid til å skrive ned dette—og gi en god
del referanser (det fins svært mange andre, særlig partsinnlegg
fra begges sider)—forventer jeg at dere leser det meste, ettersom dere jo
vel ønsker å ha et best mulig grunnlag for å avgjøre
hva som er sannheten. (Jeg har allerede gitt dere to kilder som tolker rettsavgjørelsene,
om dere ikke ønsker å lese disse in extenso).
Dette er mine siste ord i denne saken i denne sammenhengen.
Med vennlig hilsen,
Ole O. Moen, 1. aman., IBA
Associate Professor, American Civilization
Secretary General, The European Association for American Studies
Deputy Chair of Board, The Norwegian Emigrant Museum and Research Center
Contributing Editor for Norway, The Journal of American History
Fulbright Alumnus (2x)
Postal address:
Department of British and American Studies
University of Oslo
P. O. Box 1003 Blindern
N 0315 OSLO
Norway
+47 2285 6972 phone (office)
+47 2218 0941 (home, Oslo)
+47 6125 5349 (home, Lillehammer) +47 2285 6804 fax (office, Oslo)
+47 4155 13 92 cell./mobile
o.o.moen@iba.uio.no
Jan Arild Snoens kommentarer til notatet finner du her,
der Moens tekst er i sort og Snoens kommentarer er markert i rødt.
Tilbake til forsiden Tilbake til Media Watch