NRK med kun halve historien om valgregistrering

NRK har idag en sak om at 1,8 millioner døde har stemmerett i USA – og at det er til Republikanerne sin fordel at det i en rekke delstater er kluss med valgmantallene. Til tross for at forskeren fra Columbia sier at de ikke har noe bevis for at det ene eller andre partiet vinner på USAs desentraliserte velgerregistrering, fastlår NRK det likevel:

Professor i juss og statsvitenskap ved Columbia University, Nathaniel Persily, sier at man feilene ikke har en klar partipolitisk effekt.

De gruppene som rammes hardest er imidlertid grupper som er mer tilbøyelige til å stemme på Demokratene enn på Republikanerne.

Gruppene som rammes av dette er de som flytter ofte, f.eks. studenter og unge mennesker, de fattige og de i militæret. Demokratene vinner mest blant studenter og de fattige, men ikke i militæret. Den største gruppen som rammes som ikke er partipolitisk definert? Rotekoppene, de som glemmer å registrere seg eller glemmer å oppdatere seg i valgmantallet. NRK bestemmer seg for at dette skal settes som en fordel for Republikanerne.

Fordi da kan de trekke fram dette sitatet:

– Det er ganske tydelig at Demokratene vil gjøre det enklere for velgere å registrere seg, mens Republikanerne frykter at det vil være en invitasjon til valgjuks, sier professor Nathaniel Persily.

Demokratene snille, Republikanerne slemme.

Valgjuks, sa du?

Joda, det stemmer at Demokratene vil gjøre det meget enkelt for folk å stemme – kanskje litt for enkelt. NRK overdriver problemet med valgregistreringsproblemene litt, da de mener at folk med feil registrering ikke får stemt. En rekke delstater har innført regler der det er mulig å registrere seg for å stemme på selve valgdagen, i valglokalet. Det er også innført en rekke andre tiltak i delstatene som gjør det enkelt å registrere seg eller oppdatere sin registrering.

I 2002 innført kongressen og President Bush en lov som stilte nye krav til delstatene om å forbedre rutinene sine. Under Bill Clinton ble National Voter Registration Act of 1993 innført, som lot folk registrere seg samtidig som de fikk førerkortet. Å legge tilrette for at folk får registrert seg til å stemme har begge partier vært med på i mange år.

NRK nevnte 1,8 millioner døde som fremdeles er registrert, men gikk ikke videre på hva konsekvensene av dette kan være. Hvis man ikke må identifisere seg når man stemmer, kan man nemlig bruke valgkortet til en død person og stemme på vegne av dem. Dette kombinert med faktum at det finnes mellom 10-15 millioner ulovlige innvandrere i USA har ført til at Republikanerne siden slutten av 90-tallet har jobbet for å kreve at folk legitimerer seg ved valg.

Demokratene, på sin side, motarbeider valglegitimasjonskrav med nebb og klør. NRK nevner ingenting om dette.

I 2011 var det blitt 30 delstater i USA som nå krever legitimasjon for å avlegge stemme; kun 8 av disse krever foto-ID – alle sammen innført av Republikanerne. Demokratene har motarbeidet slike lover over hele landet, spesielt de som krever foto-ID. Obamas Obamas justisminister Eric Holder, som er svart, motarbeider slike lovforslag overalt i landet, nylig i South Carolina. NAACP, National Association for the Advancement of Colored People, og andre borgerrettighetsgrupper kjemper også imot slike lover gjennom rettssystemet hvor enn de måtte bli foreslått. Selv med lovforslag der gratis ID inngår i pakken, mener Demokratene at slike lover ikke bør innføres.

Partiformannen til Demokratene, Debbie Wasserman Schultz, uttalte ifjor at Republikanerne bokstavelig talt ville føre USA tilbake til de rasistiske Jim Crow-lovene med slike forslag. Politifact har gitt henne smekk for å ha sagt dette, og hun har trukket tilbake utsagnet. Det er vanlig at Demokratene trekker fram rasismekortet i en hver sammenheng slike lover diskuteres.

Her i Norge ble det krav om å ha nettopp slike lover om foto-ID for å stemme i 2007, enstemmig vedtatt av Stortinget. Mon tro hva Demokratene har å si til det.