En drøye uke til republikanere i Florida stemmer på hvem de vil ha som presidentkandidat, tar Newt Gingrich med seg stormvinden fra South Carolina i seilene: han leder med 8-9 % på de nyeste meningsmålingene. Men hvor lenge vil dette vare i delstaten der Romney har satt inn betydelige ressurser?
Romney sparer ikke på kruttet, han sank skipet til Gingrich før Iowa ved å minne folk på hans konsulentrolle hos den infamøse huslånsgiganten Freddie Mac, og skal gjøre det igjen i Florida. Allerede idag er han ute med denne reklamen:
Budskapet er mye mer relevant i Florida enn det var i Iowa; Florida ble hardt rammet av boliglånskrisen.
Newt Gingrich la en felle for seg selv ved å bastant kreve at Mitt Romney offentliggjør skatteligningen sin; imorgen skal Romney gjøre nettopp det og krever samtidig at Gingrich legger ut kontrakten og papirarbeid fra hans konsulenttid hos Freddie Mac.
Romney spiller muligens dette kortet litt sent, men kortet fungerer mye bedre i Florida enn det hadde fungert i South Carolina. Uansett kommer nok Gingrich til å angre på at han spilte sine kort for tidlig og på en måte som åpnet for en sterk hånd fra konkurrenten.
For good measure, blander Romney inn Gingrichs fortid som første Speaker of the House som ble tatt for brudd på etiske regler – og at Barack Obama blir veldig fornøyd dersom Gingrich blir hans motkandidat. Her er Romney rimelig alene – Demokratene, mediene og den konservative fløyen av Republikanerne kjemper alle imot ham og for Gingrich, av hver sine grunner.
Demokratene vil ha Gingrich fordi han er sterkt mislikt blant den generelle velgermassen og en fyr som de enklere kan fremstille som radikal; mediene vil at nominasjonskampen skal vare så lenge som mulig for å få melket mest mulig ut av den i form av seertall, debatter og nyhetsdekning; og grasrota i partiet til Romney kjemper fremdeles en febrilsk kamp om å få en «ekte» konservativ politiker til å representere dem.
I tillegg til å bli motarbeidet av nær sagt alle på dette tidspunktet – annet enn eliten i det republikanske partiet – sitter han med jokerkortet i form av sin mormonske tro; det sitter lengre inne for amerikanere å stemme på en mormoner enn det var å stemme på den svarte Obama. Der Obama ikke ble rammet av dette til noen vesentlig grad fordi de fleste av rasistene hadde aldri stemt på en demokrat uansett, rammes Romney av dette både blant de kristenkonservative i eget parti, og blant mange andre velgergrupper som er skeptiske til den mormonske kirken.
Til tross for alt dette, har iallfall Romney en ganske skadet kandidat å konkurrere mot – så lenge han får skjært gjennom Gingrichs lure retorikkbruk med sannheten om hans rolle i Freddie Mac.