Det har vært litt av en uke i amerikansk politikk, den republikanske nominasjonskampen har vært en berg-og-dalbane mens fokuset er på neste primærvalg i South Carolina. Et døgn før avgjørelsen kommer i den første sørstaten så langt, er Mitt Romney under hardt press og forbigått av Newt Gingrich på meningsmålingene.
Uken startet med at Jon Huntsman trakk seg på mandag og stilte seg bak Mitt Romney.
På tirsdag var den første debatten i South Carolina i regi av Fox News, der Romney igjen var skyteskiven, spesielt når han ble presset av Gingrich på om han ville offentliggjøre skatteligningene sine. Gingrich satt agendaen for resten av uken i pressen, ved å love at han skulle slippe sine skattetall før primærvalget – hva har Mitt Romney å skjule?
Onsdagen leverte Mitt Romney et ærlig svar om hvor mye han har betalt i skatt og hvorfor han skal vente til april med å offentliggjøre ligningene sine – litt for ærlig. I et “alt er relativt”-øyeblikk, sa han at hoveddelen av skattene han har betalt kommer fra hans kapitalinntekter; “ikke veldig mye” sa han om det han hadde tjent på talevirksomhet.
Tatt ut av sammenheng fremstilles det nå som om Romney sa at inntektene fra taler i seg selv ikke var “veldig mye” – til tross for at det er snakk om flere hundre tusen dollar. Hans innrømmelse om å ha betalt kun drøye 15 % i effektiv skatt spiller rett inn i Demokratenes klassekamp og deres fokus på “The Buffet Rule” der rikinger som bare tjener penger på kapital betaler “uanstendig lite” i skatt.
Så var det torsdag, da.
Iowa føler seg glemt, og melder om at det egentlig kanskje var Rick Santorum som vant prøveprimærvalget i delstaten. De har ikke kunnet verifisere at Romney vant og stemmene fra 8 valgdistrikt har gått tapt slik at de aldri får vite helt sikkert hvem som vant. Santorum har inkassert denne nyheten til å bety at han er å anse som den faktiske vinneren i Iowa, som forandrer hele historien om valget så langt – om enn så lite. Det er tross alt bare snakk om et par titalls stemmer som ikke betyr noe for hvor mange delegater de vil få hver.
Rick Perry vil bli glemt for hans katastrofale valgkamp, så han takket for seg og gikk ut med støtte til Newt Gingrich. Med Huntsman ute, sto plutselig Perry igjen med skjegget i postkassen og var i ferd med å få bunnoteringen – han valgte heller å stikke hjem til Texas slik at noen andre kan innta sisteplassen.
TV-nettverket ABC ville ikke bli glemt på torsdag, de kastet en bombe i retning Gingrich for å stjele litt oppmerksomhet fra CNNs debatt. Newts ekskone, Marianne Gingrich, skulle vises på TV etter debatten i et intervju der hun hevder at hennes tidligere ektemann hadde bedt henne om å ha et “åpent ekteskap”. Han hadde møtt sin nåværende kone men ville at Marianne skulle dele ham med den nye flammen; han fikk nei og en skilsmisse.
CNN ville ikke at debatten sin skulle bli glemt etterpå, så de spurte like godt Gingrich om disse påstandene fra ekskonen med en gang debatten startet. Ja, hvorfor ikke? Det kom til å bli et tema en eller annen gang, hvorfor ikke bare bli ferdig med det?
Debattanalyse
Det er kun tre ting jeg vil plukke ut og fokusere på fra denne debatten:
- Mitt Romneys unnvikende svar om skatteligningen sin
- Rick Santorum, conviction conservative, on the attack
- Gingrichs sinte svar om ekskonen
Romney om sin skatt
En av tingene Romney kommer til å slite mest med resten av nominasjonskampen og til valget mot Obama er hans rikdom, hans lavskattede investeringsrikdom. Selv om det ikke er noen tradisjon for å gå ut med skatteligningen sin såpass tidlig i nominasjonsprosessen, hisser spesielt Gingrich og Demokratene opp om dette for å presse Romney der han er svakest. Når CNNs moderator konfronternte han med dette, og spurte om ikke kan skulle slippe skatteligningene sine for et tiår tilbake – slik hans far startet en tradisjon med å gjøre på 60-tallet – hadde en en sjanse til å parkere hele emnet ved å si ja!
«Maybe» lo Romney, og sa videre at han ikke var sikker på hvor mange år han kom til å offentliggjøre for, men at han iallfall skulle legge ut ligningen for ifjor når den er klar i april. Romneys svar rundt dette fortsetter å gjøre republikanere ukomfortable med at det kanskje finnes noe der som kan brukes av Demokratene til høsten. På et tidspunkt forsvarte han å vente til april med å legge ut noe, ved å si at ellers kommer Demokratene til å gå bananas med det de finner. Men hva er det de skal finne da, Mitt?
Santorum, konservativbeistet
Det er “crunch time” for Rick Santorum, med Rick Perrys sorti er det han som plutselig befinner seg på sisteplass. Taper han valget i South Carolina mot Gingrich og Paul, er han ikke lenger noe troverdig alternativ til Romney. Hans opptreden i debatten var tydelig preget av hans utfordring: attack!!
Mange republikanere har etterspurt mer skyts mot Romney pga. RomneyCare, helsereformen som ble vedtatt under Romneys ledelse i Massachusetts. Med Perry, Bachmann, Cain og Huntsman borte, er det kun Paul igjen som ikke har en komplisert fortid med helsereformer. Newt Gingrich støttet det kontroversielle individuelle mandatet/påbudet om å skaffe seg helseforsikring på 90-tallet som et alternativ til det som ble kalt HillaryCare; RomneyCare har dette påbudet på delstatsnivå. Dette påbudet er grunnen til at høyesterett skal vurdere Obamas helsereform, “ObamaCare”, nå til våren og frem mot sommeren – det er sterke argumenter for at det er grunnlovsstridig.
Santorum gjorde det Romneys motstandere ikke har gjort noe særlig, han angrep Romney om RomneyCare. Romney klarte som vanlig å svare veldig konkret og godt for seg (“if you want to be governor of Massachusetts, fine, but I want to be president” kom Romney med, til latter fra salen), men bare at Santorum “went there” tror jeg en del republikanere merket seg og kanskje belønner ham for.
Neste taktikk fra Rick var å låne litt fra Michele Bachmann, “Newt-Romney”-strategien, å gruppere Gingrich og Romney sammen som for upålitelige til å stoles på når det gjelder å være en trofast konservativ politiker. På det ene og andre, sa Santorum, så er jeg en konservativ politiker du vet hvor du har og som alltid har stått for det jeg sier, i motsetning til disse to andre. «These two guys were playing footsies with the left» erklærte han, og fikk god støtte fra salen.
Dessverre rotet Santorum seg bort i å erte Gingrich for å være litt for storartet med ideene sine, og fikk til motsvar fra Gingrich at ja han har faktisk de store ideene – derfor burde velgerne støtte ham! Dessuten ble han parkert litt av Gingrich når det ble påpekt at han egentlig har ganske lite “executive experience”, han har ikke hatt ansvar for å drive noe av vesentlig størrelse.
Dessverre også for Santorum, klarte Romney elegant å utnytte krangelen mellom Gingrich og Santorum om hvem som hadde gjort hva i Washington til å påpeke at disse to karene hadde vært i Washington i årevis, og at det var på tide med noen utenfra.
Kortsiktig tenkt av Gingrich
Så var det Gingrich og ekskona; debatten innledet med spørsmål fra moderator om han ville uttale seg om påstandene og redegjøre for seg. Resultatet ser du selv:
Gingrich ble sint og angrep CNN for å innlede en debatt med et slikt personlig spørsmål. Publikum reiste seg og gav han stor applaus for å kritisere hvordan slike personlige angrep brukes i valgkampen, spesielt av mediene. Der og da fungerte dette utmerket, og det var mange som ble fristet til å erklære Gingrich vinneren av debatten allerede. Han har nå parkert dette emnet, et emne som er svært kritisk for folks personlige oppfatning av ham, tenker mange. Ikke vær så sikker på det.
Selv om det ble god TV av det, og republikanerne fikk adrenalinkick av å høre Gingrich gå til angrep på massemediene de fleste i partiet ikke stoler på, kan dette utarte seg annerledes utenfor debatten de neste dagene. Den sinte og krigerske tonen Gingrich tok med CNN-moderatoren ble oppfattet fantastisk av publikum i øyeblikket, men det heller også bensin på bålet.
TV-intervjuet med Marianne Gingrich ble vist etter debatten; det flammende ikke-svaret fra Gingrich vil sørge for at det hele blir en snakkis imorgen blant amerikanere, og vil fortsette å rulle på TV-kanalene. Joda, det blir fremstilt som at Gingrich tok et kraftig oppgjør med media, men det sprer også historien langt bredere enn de som fikk det med seg på ABC Nightline og andre steder det opprinnelig ble snakket om.
Mediene kommer sannsynligvis til å vise videoklippet av Gingrich igjen og igjen de neste dagene – der vil seerne skue en mann som aldri svarer på tiltale og egentlig virker mer unnvikende enn Romney om skatten sin. Hva er det Gingrich var så sinna for, vil folk lure på – og finne ut. Ah, han ville ha et åpent forhold med en annen kvinne mens han var gift, og at kona skulle gå med på dette.
Nemlig.