Høyesterett i USA har det siste tiåret hatt en rekke avgjørelser som har styrket 1. grunnlovstilleg som omfatter ytringsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet. Dette er en reaksjon på det mange mener var begrensninger spesielt i årene 1945-1980. Verdt å bemerke er den to år gamle dommen Citizen United vs FEC som eliminerte urimelige begrensninger på politisk ytringsfrihet. Dommen medførte at føderale myndigheter så langt har gitt opp å regulere internettinnhold, eter-, og trykte media.
Denne gang er det religionsfriheten som styrkes i Hosanna-Tabor Evangelical Lutheran Church and School v. E.E.O.C.
Dommen innebærer at trossamfunn kan ansette og si opp medarbeidere uten å begrunne dette i sekulære lover om diskriminering eller arbeidsmiljø. Selv om søksmålet gjelder åndelig ansatte så setter ikke domsavsigelsen begrensninger for hverken åndelige eller administrative stillinger i trossamfunnets organisasjon. Trossamfunnene fikk her mer medhold enn de våget håpe på! Skillet mellom trossamfunn og stat blir gjensidig og normaliseres litt om litt etter å ha vært i ubalanse gjennom mye av det forrige århundre.
Religiøse menigheter og organisasjoner er takknemlige. En rekke avgjørelser fra Everson vs BOE i 1947 og helt opp til slutten av 70-tallet presiserte «separation of church and state» (skille kirke og stat). Dommene medførte imidlertid en asymmetrisk behandling av skille mellom trossamfunn og stat. Trossamfunnet fikk klare begrensinger i det sivile rom, mens de føderale myndigheters lover fortsatt skulle gjelde innen de aktiviteter trossamfunnet organiserte som ekesmpelvis kirker, sykehus, skoler og universiteter. De gangene trossamfunnets religiøse overbevisning var i konflikt med sekulære lover risikerte de søksmål. Dette innbar kostbare rettsaker i forsvar mot det gjeldende sivile samfunns lover. Som høyesterettsjustitiarius Roberts presiserer i dommen har dette vært en unødvendig byrde for trossamfunnenes begrensede ressurser.
Høyesterettsavgjørelsen var enstemmig.