Flere i norske medier har i sammenheng med Ron Pauls effektive valgresultat i New Hampshire utropt ham til joker eller det man på amerikansk kaller «kingmaker». Snoen og NRKs Jon Gelius kranglet litt om dette på Twitter:
@jasnoen Fokus istoryen ungdomsoppslutning rundt Ron Paul. Får han stabilt 10-15% fremover, kan han bli joker. Brukte ikke ord kingmaker
— Jon Gelius (@NRKGelius) January 9, 2012
Idag har Kristoffer Rønneberg gjentatt et lignende budskap, der han hevder Romney kommer til å «sove urolig» fremover pga. Ron Paul:
Den 76-årige tidligere gynekologen har på kort tid gått fra å være kandidaten «alle» ignorerer til å bli et potensielt mareritt for Mitt Romney, mannen som vant valgmøtet i Iowa i forrige uke og nominasjonsvalget i New Hampshire i går.
Et mareritt for Mitt Romney? Fordi?
Spørsmålet er da hva Ron Paul akter å gjøre med sin stadig større base dersom han uansett ikke tror at han kan vinne. I 1988 stilte han også som presidentkandidat, den gangen for det libertarianske partiet.
Enkelte kommentatorer har luftet tanken om at Paul også i år kan tenkes å ta med seg sine tilhengere til et tredje parti. Det ville i så fall skapt en helt ny dynamikk i presidentvalgkampen, og kan stjele svært mange velgere fra Romney.
Rønneberg oppgir ellers på Twitter (alt foregår der, må du skjønne) at han mener Paul kan bli et problem for Romney fordi han har muligheten til å holde kampanjen sin gående lenge. Har alle glemt 2008?
One more time
Doktor Paul gjør det utvilsomt mye bedre i 2012 enn han gjorde i 2008, men hva så? Han har på sett og vis erstattet Mitt Romneys plass fra 2008, der Romney har erstattet McCain – men McCain vant ikke Iowa.
Ron Paul vant ikke en eneste delstat i 2008, fikk 2. plass i 10 delstater, og 3. plass i 17 til. Ser vi på valgresultater eller relevante meningsmålinger fra de delstatene Paul fikk 2. plass hvor Romney også deltok (han droppa ut relativt tidlig i 2008):
Mitt Romney trakk seg 7. februar 2008 etter McCain ble alt for sterk etter Super Tuesday. Ron Paul? Han fortsatte helt til 12. juni 2008, til tross for at han ikke vant en eneste delstat og endte opp med under 50 delegater. Romney avsluttet 4 måneder før Paul, men endte opp med nesten 10 ganger så mange delegater fordi han vant 11 delstater.
Ron Paul kommer til å fortsette til langt ut på sommeren, så lenge han orker, uansett om det betyr noe eller ikke.
De tidligste delstatene i år har fått halvert delegatantallene sine grunnet at de brøt Republican National Convention sine bestemmelser om primærvalget – som er dårlig nytt for Paul som antageligvis bare vinner delgater fra disse da de fordeles proporsjonalt med resultatet. I de senere delstatene, er det «winner-takes-all».
Skal Paul gi Romney mareritt, må det være en sjanse for at han opparbeider seg nok delegater til at Romney ikke sitter igjen med nok etter sommeren. I så fall blir det en såkalt «brokered convention» der man hestehandler mellom kandidatene slik at en av dem stikker av med seieren. Hvordan skal Paul klare dette?
Romney ligger an til å vinne minst de første fire delstatene i kampen, som har nokså varierte velgergrupper. Det eneste som kan stå i veien for dette er ikke Ron Paul – men at Gingrich/Santorum/Perry blir enige seg imellom at kun én av dem skal fortsette mot Romney. Paul ødelegger kun for de andre kandidatene, ikke Romney – han er en garantist for at de andre må fusjonere for at Romney skal tape fremover. Den eneste måten Paul kunne opptredt som joker er om han slutter her og nå, men heller ikke da kan han styre hvem tilhengerne hans går til.
Svein Melby er på rett spor:
@ronneberg @GeorgeGooding Paul er jo Romneys beste støttespiller, han fungerer som en effektiv sperre for de som kan være en trussel.
— svein melby (@svmelb) January 11, 2012
Er vi ferdig med «Ron Paul er jokeren»-pratet? Det finnes ikke noe grunnlag for det. Ron Paul er et underholdende sideshow som tilsynelatende dukker opp hvert 4. år fremover. Intet mer, intet mindre. Og slik tror jeg Paul liker det.