Charles Krauthammer, journalisten (utdannet psykiater) som definerte «Reagan doktrinen» hadde fredag en kommentar i Washington Post som kan være et første forsøk på definere en doktrine for Obamas utenrikspolitikk.
Den konservative tankesmien Heritage Foundation kaster seg over Krauthammers skarpe refleksjoner i dagens nyhetsbrev og lager to fordomsfulle, men morsomt formulerte, definisjoner i en utenrikspolitisk oppsummering. Definisjonen av EU følger av Bidens tale i Europaparlamentet som foreslo Brussel som Washington DCs artvtaker av tittelen »den frie verdens hovedstad». Slike ord fra Visepresidenten kan nok forarge mang en stolt amerikaner. Dessuten føler jeg at disse to sterkt ladede definisjoner lodder den politiske tempraturen omkring Obamas utenrikspolitikk:
Obama doktrinen: «greater reliance on international institutions; substituting soft power for hard power; and a more subdued and less self-reliant America – a scheme designed more to manage American decline than to ensure its people remain safe, free and prosperous.»
EU: «is a profoundly anti-democratic institution, created and forced on member states by internationalist leftist elites despite widespread public disapproval.»
For en amatørobservatør er det likevel interessant å registre at økonomisk og sikkerhetspolitisk beveger USA seg bort fra Europa. Her fortsetter Obama linjen til Bush 43. Når det gjelder ideologisk forankring derimot, så nærmer Obama administrasjonen seg Europa (statens rolle, offentlig helsevesen). Det var jo nettopp her europeerne og europeiske medier var så fortvilet over Bush-43. Narcissus kunne ikke elske sitt eget speilbilde lenger. Afrika og Asia var naturlig nok mindre oppslukt av paneuropeiske myter og gjenkjente Bush som den realpolitiker han var.
Dessuten, hvem kan vel laste «Joe being Joe (Biden)»? Han gjør tross alt et edelt forsøk på å bygge opp en EU-parlamentarikers ego, hvis mangel på makt og handlekraft står for all verden å se i disse statsgjeldkrisetider.