Først av alt, la oss slå fast en ting: Amerikanske presidenter, uansett hvor mektige de er, uansett hvor populære eller upopulære, har forholdsvis liten innvirkning på arbeidsledigheten. Den langsiktige virkning av en hvilken som helst økonomisk politikk har i beste fall kun moderat effekt på ledighetstallene, og dessuten er det politiske ansvaret spredt på presidentmakten og Kongressen. Det er faktisk sistnevnte som har budsjettmakten og den lovgivende makten, noe som lett glemmes.
Så til selve saken: Denne gode artikkelen fra Commentary Magazine viser hvor lett det er å trikse med tall – uten å egentlig LYVE, men gjennom fortielse allikevel fremstille virkeligheten fullstendig opp ned. Money quote: «But in the last 11 months of 2009 — while Obama was president, in other words — there were 3,961,000 jobs lost.»
Det er mange måter å måle arbeidsledighet på. USA har ganske riktig produsert en del arbeidsplasser i 2010 (selv om en del av disse er høyst midlertidige jobber i forbindelse med folketellingen), men det er også en stor mengde med folk som tidligere HADDE jobb, men som ikke lenger er registrert som arbeidsledige, fordi de ikke søker arbeide. Dette er et velkjent fenomen også her til lands.
Tar man disse med i statistikken er den reelle ledigheten på over 17%. Det kan sikkert innvendes at dette tallet er for høyt, fordi en del av dem f.eks. mottar pensjon, men det er ikke til å komme utenom at millioner av mennesker som før var i økonomisk produktiv virksomhet nå sitter og glor i veggen. I november er det mellomvalg til Kongressen. Hvis ting ikke har endret seg kraftig frem til den tid kan det meget vel tenkes at disse går hen og stemmer presidentens parti nord og ned.