Den høyreorienterte avisen Washington Times gir en god analyse av argumentene for og mot søksmålene som 14delstater har stevnet mot helsereformen og de føderale myndigheter. Virgina har saksøkt alene basert på et eksplisitt lovvedtak i delstatsforsamlingen som begrenser føderale myndigheters mulighet til å vedta helsereguleringer. Et fellessøksmål er utarbeidet som 13 demokrat og republikanskstyrte delstater står bak. Dette baserer seg på at føderale myndigheter ikke kan utvise tvang eller bøtlegge individer som velger å ikke gjøre en handling (her å kjøpe helseforsikring).
I tillegg har Florida som en av de 13 delstatene et tilleggssøkmål vedrørende 10. grunnlovstillegg (Begrensning av føderal interessesfære til de områder som faktisk beskrives i grunnloven ved derved å utgi negative rettigheter til hver enkelt stat for andre reguleringer).
Hvis delstatenes forskjellige søksmål går til Høyesterett forventes Høyesterettsdommer Kennedy fra California å være den avgjørende stemme. Veldig få tør engang å spå hvor Kennedys rettsfortolkning vil ende opp.
Et grunnlovssøksmål mot de lovgivende myndigheter er ingen søndagskole og her bør ingen ta noen seier på forskudd. Dog, når ytringsfriheten gjorde et sterkt comeback før jul kom høyesterett ned på enkeltmennesket og den politiske ytringsfrihets side mot sentralmyndighetene. Citizens United vs. Federal Election Comission handlet om hvorvidt myndighetene kunne nekte et produksjonsselskap å kringkaste «Hillary the Movie» med negativt blikk på presidentkandidaten Hillary Clinton. Dette mens de samme myndigheter til samme tid ikke vurderte restiriksjoner mot foreksempel Michael Moores produksjonsselskap, og de negative filmer han lagde om politikeren George W. Bush.
Produksjonsselskapet Citizen United fikk medhold. Myndighetenes mulighet til regulering av politisk budskap ble behørig begrenset. Med denne avgjørelsen ble en gnist av håp tent hos de som mener sentralmyndighetene ikke skal regulere alt de ønsker å påvirke. Var dette et tegn fra høyesterett om å snu en fremtredende trend i favør av sentralmyndighetene som har vart siden 1930-tallet? Helsereformen vil bli en langt større og viktigere politisk sak. Det blir spennede å se om det blir sentralmyndighetene eller delstatene og enkeltindividene som får bestemme ved dette tilfellet.