I dag kom nyheten om at utviklingen av 150.000 mål i Montana planlagt for olje og gassutvinning blir stoppet i domstolene. Dette markerer første gang en dommer har benyttet global oppvarming argumentet for å stoppe utvinning av energi i USA. Legg merke til at dette er en føderale domstol. I en lokal domstol hadde miljøorganisasjonene bak stevningen vært sjanseløse.
Betyr dette at den politiske kampanjen omkring global oppvarming styrker seg? Nei, tvertimot vil mange mene. Endelig skal teorien om global oppvarming prøves i retten hvor håndfaste bevis kreves. En slik bevisprøvning har ingen global oppvarming aktivist våget tidligere, og er nok mer et signal på desperasjon. Når de demokratiske institusjoner og folkeopinionen ikke lenger gir gjennomslag kan kampen forlenges i domstoler og byråkrati.
Samtidig appelerer EUs klimakomimsær ganske så ubehjelepelig om USA’s samarbeid til en internasjonal klimaavtale. Som Washington Times skriver så er det noe uforståelig at danske Hedegaard som sto bak den feilslåtte København konferansen fortsetter med samme politiske prosjekter etterpå. Dette er kanskje vanlig i EU byråkratiet, men ikke tillitsskapende for amerikanerne.
I mellomtiden utarbeides lovgivning i senatet med sponsorene Kerry (D-MA) og Graham (R-SC). En gang for lenge siden kalte kongressen dette for klimalovgivning, men vurderer nå å endre navnet til «Job bill» da klimalov vil være et for negativt navn til å få noe som helst vedtak i kongressen. Som det uavhengige thehill.com indikerer vil det være svært lite lovgivning som adresserer global oppvarming uansett. Hva gjenstår er incentiver for nasjonal olje-, gass- og kullutvinning gjennomført etter samarbeid med den engang så uvelkomne næringlivsorganisasjonen US Chamber of Commerce, samt en viss subsidiering av ulønnsomme jobber innen «grønn» energi.
Hvor er fredsprisvinner Al Gore midt oppe i kollapsen av den politiske kampanjen omkring global oppvarming? Med unntak av web-appeller har fredsprisvinneren vist seg offentlig èn gang. Det var på generalforsamlingen til Apple Inc hvor han som styremedlem hadde obligatorisk oppmøte. For store børsnoterte selskaper er det som regel en fjær i hatten å ha en tidligere visepresident i styret. På Apples generalforsamling derimot la den langsiktige og respekterte aksjonæren Shelton Erlich frem forslag om å kaste Gore fra styret. Hvis forretningsrådene var like dårlige som rådene gitt om klimaet kunne aksjonær Erlich vanskelig å se hvilken nytte Apple hadde av Gores plass i styret.