Med betydelig færre artikkler enn før Københavnmøtet tar det vitenskapelige tidsskriftet Nature - Climate Change oppgjør med seg selv. I lederen trekkes noen merkelige sammenligninger mellom fallet fra pidestallen som “nobelprisvinnerne” IPCC og Barack Obama har erfart det siste år. Vågemot har man iallefall. Ikke mange sammenligner seg selv med en sittende amerikansk president!

Tidsskriftets ene kommentar artikkel er skrevet av Kevin Trenberth, lederen for klimaanalyser ved USAs rikssenter for atmosfærisk forskning i Boulder CO. I artikkelen legges den mest facinerende, elitære og selvdestruerende strategi for fremtidig klimaforskning undertegnede har sett på svært lenge.

“Performing cutting-edge climate science in public could easily lead to misinterpretation, and it will take a great deal of work communicating carefully with the public and policymakers to ensure that the results are used appropriately.”

Altså, vitenskap i det offentlige rom risikerer at fremtidige klimaresultater ikke blir benyttet på “riktig måte”.

“The timescale dictated by the IPCC process brings with it the risk of prematurely exposing problems with climate models as we learn how to develop them. In other disciplines, this might not matter so much, … …”

Trenberth tar altså den absurde holdning å mene at klimaforskning er unikt og skiller seg fra alle andre vitenskapelige disipliner. Som følge av dette resonnementet bør ikke vitenskapelige utfordringer med klimamodellering offentliggjøres for kritikk mens de er under utvikling. En sterk kontrast til den etablerte vestlige vitenskapstradisjon med å til enhver tid utøve kritikk av nye vitenskapelige funn og modeller.

 Lykke til, men har ikke ikke klimaforskerne lært noe som helst av siste måneders tillitstap?