New York Times har en historie hvor den kliniske psykologen Thomas Joseph Doherty, med spesialfelt på miljøvernkonflikter i familien (!), melder om en økning i ekteskaplige ueningheter forbundet med såkalte miljøvennlige handlinger. Konfliktene stammer blant annet fra å spise etter gitte retningslinjer (ikke uvanlig med spiseritualer og visse matforbud i trosamfunn ), hvordan spare energi, avvikle lavkarbon ferie, resirkulere og gjenbruke forbruksvarer.
En terapeut påpeker at miljøvernaktivisme griper inn i levemåten på mange måter. Helt ned til hvordan du spiser, bor og beveger deg. Miljøvern som livsoppfatning og levemåte kan derfor bli sterkt moraliserende og fordømmende og utvikle strenge sosiale konvensjoner. Slik skapes oftere konflikt mellom slektninger og innad i kjernefamilien hvis reglene for det etablerte verdigrunnlag ikke følges.
I EcoMom Alliance organiserer kvinnene seg og sørger for møteaktivitet, seminarer og opplæring* av medsøstre og de yngre. Misjonsbefalingen består i å etablere et globalt nettverk for endring. I disse samfunnene er det mennene og de eldre som miljøsynder oftere. Det er her terapeutene kan være til hjelp.
* Jeg er litt usikker på hvordan julehøytiden fortoner seg i en EcoMom familie. Hjemmesiden indikerer at dekorasjonene kan være en syvarmet lysestake (menorah) og et juletre uten kristne ornamenter. I tillegg virker det som om utveksling av sponsorkontrakter til kongolesiske kvinner kan være gaver.
Hva kan vi som er gift lære av dette? Ettersom menneskets historie skrider frem blir oppskriften på et langt og lykkelig ekteskap stadig enklere: Spis hva dere vil, reis hvor dere vil, bruk engangsbestikk, kjøp de bilene dere ønsker, og stå i dusjen til dere har brukt opp varmtvannet.