Aftenpostens Alf Ole Ask melder i dag at “det er nå klart at USA får sin helsereform, men ikke hvordan den vil se ut”. Dette konkluderer han med utfra at Senatet i går vedtok å begynne diskusjon av sitt eget forslag til reform. Utsagnet er selvsagt sludder, noe enhver som faktisk følger med i amerikansk politikk vet. Å starte realitetsbehandling var aldri i tvil, det skulle en usedvanlig sterk demokratisk rygg til å stemme imot å starte DISKUSJON om partiets viktigste sak. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til et vedtak.

Ting det fortsatt er uenighet om:
Omfanget av reformen  - Husets pakke dekker flere enn Senatets.
Finansiering av reformen - Huset legger en skatt på høytlønnede som Senatet allerede har avvist. Senatet finansierer med skatt på helseforsikringer og kosmetiske operasjoner.
Kostnadene på reformen - Husets pakke koster godt over 1,000 milliarder, Senatets bare 849.
Offentlig forsikringsselskap - Begge pakker inneholder en “public option”, men f.eks. Lieberman har sagt han kommer til å stemme for en filibuster mot enhver reform som inneholder en slik.
Abort - Her er det til tross for Asks forsikringer ingenting som er avklart. 40 liberale demokrater truer med å stemme nei til det kompromisset som Huset vedtok dersom abortrestriksjonene er med i den endelige pakken. Et tilsvarende antall konservative kommer til å forsvinne dersom det ikke er med og Senatet kommer ikke til å vedta en slik reform.

Sannheten er altså at det fortsatt er langt igjen før noe som helst vedtak om helsereformen er klart, og opptil flere politikere må svelge et lass med kameler for at en reform skal bli vedtatt. Politikk er det muliges kunst, så fortsatt er det altfor tidlig å avlive reformen, men det er vanskelig å se hvordan f.eks. abortproblemet skal kunne løses uten omfattende og fundamentale konsesjoner fra begge parter. Reids seier i Senatet er derfor ikke i nærheten av å garantere USA en helsereform, den sikrer kun at debatten går i noen uker til.