Se hyperlink til denne politiske og utmerket redigerte youtube videoen: http://www.youtube.com/watch?v=DioQooFIcgE . Videoen sirkuleres blant motstandere av Obamas helsereform og et offentlig helsevesen. Videoen gir også et godt innblikk i konservatives syn på grunnlovens rolle og republikkens forsinkelsesmekanismer sett i forhold til de svakhetene man ser ved et demokrati og flertallsstyre. Alt virkningsfullt krydret med en god porsjon historie for å forankre budskapet.
For de som følger amerikansk politkk er det alltid greit med en påminnelse om at aksen høyre/venstre i amerikansk politisk forståelse er mer rendyrket individualisme vs. kollektivisme enn hva er naturlig å relatere til for en europeer med levende tradisjoner innen adel og monarki.
Husk også at delstatene etablerte de føderale myndigheter for å utøve kun de elementære kollektive løsningene og ifølge den amerikanske grunnloven kan det hevdes at de føderale myndigheter kun har tre oppgaver: Monopol på håndhevelse av gjeldende lover gjennom maktutøvelse (innenriks gjennom rettstaten og utenriks gjennom militær makt og diplomati), postvesenet og penge- og kredittvesenet.
Føderale myndigheter fikk riktignok en ny oppgave i forbindelse med 16. grunnlovstillegg i 1913 da de kunne skattlegge inntekt i fredstid. I den orginale grunnloven er det kun toll, moms og andre forbruksavgifter som kan skattlegges. Delstatene hadde tidligere enerett på å skattlegge inntekt slik majoriteten av delstatene også gjør idag, dog med mindre handlingsrom siden føderale myndigheter nå allerede har tatt sitt. Sett i sammenheng med det samtidige 17. grunnlovstillegg, som gav direkte demokratisk valg av senatorer (tidl omtalt), anses denne fremtidsoptimistiske og progressive perioden før 1. verdenskrig videreført av President Wilsons drøm om en verdensregjering ( League of Nations) som kongressen aldri godtok av mange konservative som føderalismens svakeste periode. Den konservative motreaksjonen kom først med President Coolidge, men da kom den kraftig. Coolidge er kjent for å være en særdeles lite aktiv president, men hans inaktivitet var hva folket ønsket nettopp da og også kjernen til hans gjenvalg og suksess.
Det sies ofte blant selvsentrerte nordmenn at de selv er godt oppdatert politisk, men at den jevne amerikaner ikke vet sitt eget beste når han går til valgurnen. Vel, hvis det er så, hvorfor diskuteres ikke statens rolle i den pågående valgkampen? Hvorfor trekkes knapt historiske linjer? Hvis all argumentasjon blir saksrelatert. Er det så avansert?