Her er et Youtube klipp av Obamas nominerte til Høyesterett som sender et sterkt signal om Obamas rettsoppfatning og syn på grunnlovensanvendelse (constitutional interpretation). Rettsoppfatningen bygger på en forståelse av grunnloven som en Living Constitution, eller et levende dokument som kan endres av rettsvesenet og ikke gjennom den lovgivende forsamling (kongressen). http://www.youtube.com/watch?v=ug-qUvI6WFo
Motargumentet mot dette synet er at det fremmer en elitetenkning hvor dommere og statsapparatet kan endre lovens betydning og dømme i sivile saker uten at folkets rettsoppfatning er forankret ved en vedtatt lovendring i kongressen. Motstanderne kaller denne type rettsforståelse hos dommerne for Judicial activism og påpeker at dette gir en liten og ikke representativ gruppe (advokater og dommere) altfor stor relativ makt i samfunnet.
Sonia Sotomayor uttrykker i det referete klippet at dommere bør kunne avsi dommer som lager nye «policies» og rettsforståelse, og hun står derfor meget fjernt fra det tradisjonelt republikanske originalist synet representert ved høyesterettsjustitiarius Roberts, og textualist synet som fremholdes av dommer Scalia.
For å forstå dette kan man trekke paraleller til interessekampen i Norge hvor statsadministrasjonen og de juridiske elitene for tiden forsøker å avskaffe juryen i straffesaker til fordel for en slags dommer og meddommer løsning. Dette kan anses som Judicial activism ved å fjerne folkets forankring ved en jury fra rettsprossessen.
I Norge har vi også et meget godt eksempel på hvordan vi kunne ha forhindret en masse diskusjon og tolkning av ytringsfrihet (samt retrett av Sp og Navarsete). Ved å benytte textualist synet i vår diskusjon om ytringsfriheten. Grunnlovens §100 sier «Ytringsfrihed bør finne sted». En textualist som Scalia ville her påpekt at det egentlig står uttrykt »Ytringsfrihet skal finne sted». Ved å benytte en dansk orbok og se på eldre bruk av »burde» fra 1800-tallet vil man finne at «bør» betyr: skal/være nødvendig/forpliktet -http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=burde. Anvendt textualisme hadde ikke gitt norske politikere og jurister tilsvarende verktøy i å begrense ytringsfrihetens spillerom.
Skal lovene være forankret i folkets rettsoppfatning eller skal en elite av kyndige spesialister benytte rettsvesenet for å fremme politiske syn som i nåtiden oppfattes som (politisk) korrekte til det beste for oss alle. Dette den store ideologiske kampen i de moderne rettssamfunnene. I USA, men også i Norge selv om det ikke står høyt på agendaen her hjemme.