Så fort Demokratenes landsmøte er over, vil oppmerksomheten svinge til Republikanerne, som åpner sitt landsmøte mandag. Det er bekreftet at McCain har bestemt seg for hvem han vil ha til visepresident, men navnet er ennå ikke kjent. Mens vi venter tar vi en kjapp gjennomgang av kandidatene.
De tre som lenge har vært ansett som de ledende kandidatene er Mitt Romney, Joe Lieberman og Minnesotas guvernør Tim Pawlenty.
Romney bringer økonomisk troverdighet, har en sterk historie som gründer og kan skilte med betydelig ledererfaring. De personlige motsetningene mellom ham og McCain fra primærvalgkampen sies å være borte; de to kommer godt overens privat. Målinger tyder på at Romney kan vinne Michigan for McCain, og han har vist seg som en god taler og pengeinnsamler generelt. På minussiden kommer at Romney som søkkrik finansakrobat vil passe godt inn i Obamas strategi med å få McCain til å fremstå som virkelighetsfjern og uten forståelse for vanlige folks bekymringer. Dessuten finnes det så mange klipp fra primærvalgkampen der Romney og McCain barker i hop, at det vil nøytralisere mye av den vellykkede spliden McCain har sådd mellom Obama og Clinton. Romney har lite utenrikserfaring å stille opp med mot Biden, og bare deler av partiets høyreside liker ham. Mormonismen er heller ikke noe pluss.
Lieberman sies å være McCains personlige favoritt, men trolig innser han at et slikt valg vil skyve store deler av partiet bort. Lieberman er personlig likt og respektert av republikanerne, og i utenrikspolitikken vil han gli godt inn. På de fleste innenriksspørsmål forblir han dog en demokrat, og mange konservative velgere kan derfor ikke akseptere ham. Vi skal imidleritd ikke se bort fra at McCain i løpet av høsten annonserer at han kommer til å nominere Lieberman til utenriksminister.
Pawlenty er kanskje det «tryggeste» valget. Han vil ikke støte noen, er en forholdsvis tradisjonell konservativ, har utøvende erfaring som guvernør, og kan muligens bidra til at McCain tar Minnesota. Han er ung og veltalende, og anses som en kompetent administrator. På den annen side har han lite nasjonal erfaring, og vil få store problemer med å matche Biden på de fleste områder, særlig utenriks.
Andre aktuelle navn som har vært fremme er Rob Portman. Han har et imponerende rulleblad som tidligere kongressmann fra Ohio, budsjettdirektør i Det Hvite Hus og Handelsrepresentant (en stilling med kabinettstatus i USA). Han kjenner både den lovgivende og den utøvende makten, og han har jobbet med både budsjett og internasjonale saker. Portman er forholdsvis ung, respektert og likt i begge partier, og anses som en ukontroversiell konservativ, dog ingen visjonær. Han er ikke kjent nasjonalt og kan knapt garaantere McCain noen seier i Ohio, og kan lett bli for mye grå byråkrat mot en slugger som Biden.
Senator Kay Bailey Hutchison fra Texas har vært nevnt ved tidligere anledninger, men i år er hun særlig aktuell, som en mulig magnet for skuffede Hillary-sympatisører. Hun er imidlertid ingen stor taler og debattant, og selv om hennes moderat restriktive ja-til-abort linje sammenfaller med de fleste sentrumsvelgeres syn, vil hun irritere verdikonservative republikanere.
Tom Ridge er tidligere guvernør i Pennsylvania, og dessuten tidligere Sikkerhetsminister. Han har altså både ledererfaring og noe sikkerhetspolitisk troverdighet. Han er katolikk, og vil hjelpe McCain i noen velgergrupper, men hans liberale syn på abort vil skremme bort mange konservative.
Det er selvsagt en mulighet for at McCain plukker noen som i liten grad har vært i medias søkelys. Fokuset har så til de grader vært på Obamas visepresidentvalg at McCain har hatt arbeidsro i noen dager nå. Noen aktuelle «dark horses», rangert etter innfallsmetoden:
* Tidligere kongressrepresentant fra Ohio, John Kasich – en «budsjetthauk» som nyter stor respekt hos økonomiske konservative og næringsinteressene. Også mange i den liberalistiske fløyen av partiet vil støtte opp om ham.
* Sarah Palin – meget populær i hjemstaten Alaska, men trolig for fersk til å bli kastet inn i den nasjonale storpolitikken i år. Hun er imidlertid en potensiell stjerne i partiet; ung, pen og folkelig og respektert som en politiker med integritet som har rensket opp kraftig i den gutteklubben som har styrt delstaten i mange år. Hun vil dessuten kunne trekke mange kvinnelige velgere til tross for sitt restriktive abortsyn.
* Eric Cantor – kongressmann fra Virginia. Nok en kommende stjerne i partiet. Sørstatsmann, ung, jøde (den eneste republikanske i Representantenes Hus).
* Bobby Jindal. Guvernør i Louisiana. Visjonær, talefør, hyperintelligent, (for) ung. Indisk bakgrunn, men (for) konservativ katolikk.
* Charlie Crist. Guvernør i Florida. Anti-abort, men ellers ganske sentrumsorientert. Stor skepsis mot ham på høyresiden i partiet (og vi kan garante at homseryktene ville blusset opp igjen), men han ville sikret McCain seieren i Florida.
* Lindsey Graham. Senator fra South Carolina og en nær, personlig venn av McCain. Militær bakgrunn og respektert av pressen og mange demokrater, men dypt mislikt av store deler av høyresiden (også han vil få merke homserykter).
* Fred Thompson. Mange konservative og høyreliberales favoritt på rent politisk grunnlag, men gjorde en dårlig og tafatt figur i primærvalgkampen. Han virket knapt interessert i å bli president, hvor interessert er han i å bli visepresident? På den annen side er han en personlig venn av McCain, populær i sør og en god debattant når han er i slag, med en avvæpnende folkelighet og en arbeiderklassebakgrunn som kan matche Bidens.
* Condi Rice. Den ultimate overraskelsen. Få kjenner godt til hva hun står for i innenrikssaker (hun antas å være abortliberaler), og assosiasjonen med den upopulære presidenten gjør henne til en risiko. På den annen side vil kombinasjonen av svart og kvinne kunne gjøre et stort innhogg i sentrale velgergrupper, og Rice som person er mye mer populær enn resten av den sittende administrasjonen. Målinger i våres antydet at en McCain-Rice kombinasjon ville være nær uslåelig. Det viktigste motargumentet er trolig at hun så langt har virket oppriktig og fullstendig uinteressert.
Undertegnedes personlige stalltips (og jeg innrømmer at det ligger en smule ønsketenkning her): Enten Pawlenty eller en outsider (go Kasich!).