WSJ har en artikkel hvor de kritiserer aktørene i CO2 kvote markedet som har etterfølget Kyoto Avtalen. Kraftprosjekter i utviklingsland må nå gjennom en prekvalifisering hos FN for å få finansiering og byggetillatelse og derved legge sine CO2 kvoter i markedet.
FN panelet godkjenner og fastsetter størrelsen på u-landenes karbonkreditter. Tre europeiske konsulentselskaper gjennomfører godkjennelsen for FN panelet (Deriblant Det Norske Veritas).
Konsulent selskapene kritiseres for å lage sine egne standarder og maksimere sine konsulent honorar basert på rigide sertifiseringsrutiner som de selv utvikler uten overordnet tilsyn. Resultatet er ifølge WSJ at kraftprosjekter i den u-landene ikke blir utbygd og at konsulentselskaper kvalifiserer og diskvalifiserer prosjekter for FN basert på egenmaksimering av konsulentinntekter.
Hvis det er en kjerne av sannhet i sådan kritikk kan det forstås at både Kina og USA kvier seg for å delta i Kyoto avtalen. Hverken Kina eller USA vil vel underlegges tre europeiske konsulentselskapers egenutviklede og uregulerte sertifiseringsstandarder.